Brurastakken i Askvoll, kjent som «Norges vakreste fold», er en geologisk perle i Fjordkystparken. Den vitner om Den kaledonske fjellkjedens utvikling og kollaps. Foto: Øystein Jansen
Fjordkysten regional- og geopark, også kjent som Fjordkystparken, ble i april 2025 Norges femte UNESCO Global Geopark – en prestisjetung anerkjennelse av dens unike geologi.
Det var Norges geologiske undersøkelse (NGU) som først meddelte nyheten, og de har sammen med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim samt Høgskulen på Vestlandet bidratt i søknadsprosessen.
Parken strekker seg over kommunene Solund, Hyllestad, Fjaler, Askvoll og deler av Sunnfjord i Vestland, og dekker et område på omkring 4 500 km² – omtrent på størrelse med Norges fjerde største kommune, Rana.
En fjellkjedes utvikling og kollaps
Fjordkystparken rommer et geologisk mangfold, fra det prekambriske grunnfjellet til kvartærgeologiske forekomster.
Det store geologiske trekkplasteret er de mange sporene etter en svunnen fjellkjede.
– Få steder i verden, om noen, gir bedre muligheter for å studere Den kaledonske fjellkjedens utvikling, fra oppbygging til kollaps, innenfor et så kompakt geografisk område, forteller Espen Bråstein, geolog og prosjektleder i Fjordkystparken til ngu.no.
Den kaledonske fjellkjeden er et resultat av kollisjonen mellom kontinentene Baltika (som Norge er en del av) og Laurentia (Nord-Amerika og Grønland) som fant sted for ca. 400 millioner år siden.
– Innenfor korte avstander kan man undersøke høytrykksmetamorfe bergarter og mineraler (blant annet eklogitter) dannet 60 – 90 kilometer dypt nede i jordskorpen, og bare noen få hundre meter unna studere konglomerater avsatt i dalfører som lå kanskje 6 – 7 000 meter over datidens havnivå.
– Det særegne er at bergartene har tilnærmet samme alder, og dermed dokumenterer ulike deler av den samme geologiske hendelsen, fortsetter Bråstein til ngu.no.
Gruver og ikonisk geologi
Eklogittene spiller en sentral rolle i regionens geologiske historie – og næringsliv. Utenfor parkens grenser har Nordic Mining begynt å utvinne rutil og granat fra disse bergartene ved Engebøfjellet i Sunnfjord.
Innenfor geoparken finner vi også spor av historisk eklogittdrift. I Saurdal-Hellevik i Fjaler lyser dypbergarten frem i et gammelt steinbrudd, lett tilgjengelig for besøkende. Like i nærheten ligger gamle jerngruver med delvis bevart infrastruktur.
Kontinentkollisjonen ledet ikke minst til en rekke strukturgeologiske attraksjoner, inkludert landemerket Brurastakken i Askvoll, der svarte, grønne og hvite sedimentære bergarter har blitt foldet til en form som minner om skjørtet til en brud.
Sognefjorden, en av verdens lengste og dypeste fjorder, er naturligvis også en besøksmagnet som vitner om isens eroderende krefter gjennom de mange istidene.
Mer enn geologi
Parken ble godkjent som geopark høsten 2021, men dens virksomhet handler om langt mer enn bare geologien. Som en kombinert regional- og geopark skal den «gi en drivkraft til læring, bærekraftig utvikling og opplevelser innen kultur, natur og geoarv».
Et slikt helhetlig konsept har vært avgjørende for å oppnå UNESCO-status. Kravene er blant annet at området har en geologisk arv som er av internasjonal betydning, vurdert av internasjonale eksperter. Geoparken må kunne ha en plan for å formidle sammenhengen mellom geologi og kultur- og naturarv.
Parken skal også styrke lokal identitet og næringsliv, og stimulere bærekraftig turisme til området. Statusen er heller ikke evigvarende, men gis i opptil fire år om gangen.
Med Fjordkystparken har Norge nå fem UNESCO Global Geoparker, sammen med Gea Norvegica (Vestfold og Telemark), Magma Geopark (Rogaland og Agder), Trollfjell Geopark (Helgeland) og Geopark Sunnhordland (Vestland).
Med en slik geografisk spredning og mangfoldet av natur- og geologiopplevelser de fem parkene tilbyr, er grunnlaget for årets norgesferie lagt.
