Lokalbefolkningen i Rauma kommune kaller tindenålen Mannen. Noen får assosiasjoner til en stor gås, eller bokstaven Z. Platået under «gåsa» utgjør toppen av det ustabile fjellpartiet som er i bevegelse – det synker inn. Platået er grundig instrumentert, har GPS, et borehull og kommunikasjonsmaster. Foto: Tore Bergeng, NVE
Skredene med størst potensial for ødeleggelse, er kanskje fjellskred. Med fjellskred menes nedfall av store fjellmasser på opptil flere millioner kubikkmeter. Konsekvensene av fjellskred blir ofte størst der skredmassene kan treffe fjorder eller innsjøer og danne flodbølger. Andre ødeleggende sekundærvirkninger av fjellskred er oppdemming av elver med påfølgende dambrudd.
Store fjellskred er imidlertid sjeldne, men ettersom konsekvensene kan bli enorme, er beredskap nødvendig. Det er ikke mulig å forutsi nøyaktig når et ustabilt fjellparti vil rase, men erfaringer fra både Norge og andre land viser at det er mulig å få indikasjoner på kommende skred ved å lytte til fjellet. Bevegelsene til et fjellparti vil øke i forkant av at det raser ut. En slik akselerering kan oppdages uker til måneder i forkant.
Da er det avgjørende å ha et overvåkingssystem på plass. NVE overvåker i dag ustabile fjellpartier med moderat og høy risiko. I sistnevnte tilfellet foregår overvåkingen kontinuerlig, det vil si at fjellpartiene er instrumentert og leverer data 24/7. En slik overvåking gjør det mulig for oss å fortsette å bygge og bo i fjellskredutsatte områder.
Per i dag har vi ti ustabile fjellpartier i Norge som er satt under kontinuerlig overvåking.
Årets geokalender tar for seg Norge som et skredutsatt land. Nå kan også neste års GEO-magasin med kalender bestilles.
