På den skotske øygruppa Garvellachs finner vi godt bevarte spor etter istiden som kan ha dekket hele jorda i is. Foto: cc-by-sa/2.0 – © John Allan – geograph.org.uk/p/6624102
Flere ganger opp gjennom den geologiske historien har jorda vært preget av istider – perioder med lave globale temperaturer der is har lagt seg som en kappe over de høye breddegrader.
Foruten istidene som kom og gikk gjennom kvartær, og som til sist slapp grepet for ca. 11 700 år siden, er det kanskje perioden for om lag 700 millioner år siden som er mest kjent.
Forskere tror nemlig at jorda da (kryogenistiden, 717 – 635 millioner år siden) kan ha vært fullstendig dekket av is. Fra verdensrommet må planeten vår ha sett ut som en snøball, og teorien er kjent som Snowball Earth. Det er imidlertid uvisst om jorda og havene var fullstendig dekket, og derfor brukes også begrepet «Slushball» («sørpeball»).
I Norge er det funnet spor etter én av istidene i kryogen, varangeristiden, på Varangerhalvøya (Bigganjargatillitten) og i Moelv i Innlandet. Tillitter (forsteinet morene) er også funnet mange andre steder på jorda som viser at isen har ligget nær eller på ekvator.
I en artikkel i tidsskriftet Journal of the Geological Society har forskere ved University College London (UCL) nå lagt frem resultatene fra feltundersøkelser i Skottland og Irland. De har identifisert og prøvetatt geologiske lag (Port Askaig-formasjonen) på blant annet den skotske øygruppa Garvelllachs som representerer sturt – den første istiden i kryogen.
Lagene er unike da de viser overgangen fra et varmt, tropisk klima til istid.
Alderen på lagene er godt definert takket være forskernes alderdateringer av mer enn 2 000 zirkonkrystaller. Zirkon er et mineral som er svært utbredt på jorda og som i liten grad påvirkes av forvitring. Dermed egner mineralet seg godt som aldersindikator.
– Bergartene forteller om en tid da jorda var dekket av is. Alt komplekst, flercellet liv, oppstod fra dypfrysingen, der de første fossilsporene opptrer kort tid etter at planeten tinte, opplyser UCL-professor Graham Shields.
Frem til og inkludert kryogen skal alt på liv på jorda kun ha bestått av encellede organismer og alger.
Shields hevder at da istidene endelig slapp taket for rundt 635 millioner år siden, var livet på jorda blitt vant med det svært kjølige klimaet.
– Isens tilbaketrekning var en katastrofe. Når verden varmet opp, måtte alt liv på jorda konkurrere i et våpenkappløp for å tilpasse seg. Det som overlevde, ble opphavet til alle dyrene.
Artikkelforfatterne håper de nye forskningsresultatene og aldersdateringene skal være tilstrekkelig til at bunnen av formasjonen kan bli regnet som den offisielle markøren for starten på kryogenistiden.
Offisielle markører kalles også den gylne spiker (golden spike) og er et fysisk merke som plasseres i det aktuelle laget på lokaliteten.
Representanter fra Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi besøkte Garvellachs i juli for å vurdere om øyagruppa er den gyldne spiker verdig.
