Bildet viser en kjerneprøve fra Beatrice-feltet utenfor Skottland som er farget av olje. Foto: Henk Kombrink / North Sea Core
I forbindelse med en jobb i Oljedirektoratet fant jeg i 1992 et 20 centimeter tykt sandsteinslag i en kjerneprøve fra en letebrønn (6609/11-1) i Norskehavet vest for Mosjøen.
Brønn var tørr, men sandsteinen var impregnert med olje av devonsk alder. Før jeg kommer inn på viktigheten av dette, må vi først forstå devon.
I devon – haienes tidsalder – fra 419 til 359 millioner år siden, så jorda ganske annerledes ut enn den gjør i dag.
Hvert år bestod av 400 dager, og et døgn varte 22 timer. Månen var mye nærmere oss, og tidevannskreftene var sterkere.
Sedimenter av devon alder, gjerne kalt «Old Red», reflekterer tørre, oksiderende forhold over store deler av kloden.
NCS Exploration 2022, Oslo 08. – 09. juni: PROGRAM OG REGISTRASJON
De unike forholdene i devon la grunnlaget for oljer med unike særtrekk. Oljene regnes faktisk som blant klodens beste, og ekspertene priser egenskaper som at de er alifiatiske, rike på langkjedede alkaner, lite aromater og svært lite til intet svovelinnhold.
Basert på oljenes karbonisotopverdier, mener forskere at hovedkilden til det oljedannede kerogenet er algematter der bakterier har tatt opp biologisk dannet metan.
Tilbake til funnet av olje i den tørre brønnen.
Oljen viste seg å være 100 prosent identisk med den vi finner drøyt 1 000 kilometer sørvestover, i Beatrice-feltet i Moray Firth, Skottland (firth er for øvrig gammelnorsk for fjord).
Orknøyene og det skotske høylandet er kjent for sine avsetninger av innsjøsedimenter, og denne typen avsetninger gir gjerne olje av høy kvalitet.
Helgelandsbassenget er trolig en strukturell parallell til Orknøyene/høylandet og vi må forvente at de to områdene hadde en lik utvikling med hensyn på tidligere inndampingssjøer med evaporittiske (salt-) avsetninger og haifossiler.
I nedbørsrike perioder ble planterester (blant annet psilofytter og andre primitive planter, kjent i Norge fra Røragen i Trøndelag) som vokste langs laguner og tidevannspåvirkede innsjøer vasket inn, men det organiske materialet fra devon, som i dag utgjør kildebergart, er hovedsakelig basert på bakterier/alger, og svært oljegenererende.
Oljen som i jura beveget seg opp til den tørre brønnen i Helgelandsbassenget, viser at det må finnes en oljegenererende kildebergart av samme type som i Moray Firth dypere ned i Helgelandsbassenget – en «flaskepost» fra de dypere og eldre lagene!
Dette visste du ikke …
I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.
Se tidligere artikler i spalten Dette visste du ikke
