Lasermålinger fra fly gir geologer mer detaljerte og tydelige bilder av terrenget enn hva som tidligere har vært mulig. Resultatet er bedre kart og økt kunnskap om løsmasser og berggrunnen.
STRIPPET FOR VEGETASJON: Kartet viser et område der Lordalen munner ut i Gudbrandsdalen lengst nord i Oppland fylke. Den venstre delen av kartet viser en vifte som har flere «generasjoner» med nedkutting. De «glatte» sedimentene oppe til høyre består av silt og ble avsatt i en bresjø. Oppe til venstre liggere eskere – rygger av breelvmaterial som ble avsatt i tunneler under isen. Illustrasjon: NGU
– LIDAR-skanning gir oss mye bedre kart enn hva som tidligere har vært mulig ved hjelp av flybilder og kartlegging. Dette gjelder spesielt i områder med mye vegetasjon, fortalte Anders Romundset, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) under Vinterkonferansen i Stavanger i januar.
Flybåren laserdata, eller LiDAR-data, består av en sky av punkter som gjengir bakkeoverflaten og alt som befinner seg på den. Ved å klassifisere og filtrere ut punkter som representerer for eksempel vegetasjon og bygninger, sitter vi igjen med en detaljert høydemodell av terrenget.
– Vi har tatt i bruk verktøyet de siste to årene og ser stor nytteverdi av det. Fremover kommer vi til å prioritere kvartærgeologisk kartlegging i områder der det eksisterer LIDAR-data, sa Romundset.
Anders Romundset er forsker ved Norges geologiske undersøkelse. Her undersøker han glasigene avsetninger i felt. Foto: NGU
Kvartærgeologen presenterte flere eksempler på dette fra Hedmark og Oppland, to fylker rike på både skog så vel som kvartære løsmasser og strukturer skapt av isen under den siste istid.
Morener, deltaiske avsetninger, strandvoller, smeltevannsløp eller bart fjell – på de nye kartene kommer alle elementene i terrenget til syne.
Kartet viser et område ved Kvam i Oppland. LIDAR-skanning viser tydelige spor etter isens bevegelser under den siste istid. Disse sporene er det nesten umulig å se i terrenget. Illustrasjon: NGU/ Anders Romundset
Allsidig og samfunnsrelevant
Vi snakker rett og slett om en revolusjon innen geologisk kartlegging. De nye LIDAR-baserte kartene har stor nytteverdi innenfor en rekke samfunnsrelevante områder.
Bildet under viser en terrengmodell ved Kjøremslia nord for Kvam i Gudbrandsdalen, der det nå skal bygges en ny E6. De nye kartene basert på laserdata avslører raskt at traseen vil gå over tidligere skredavsetninger.
Kartet viser et område nord for Kvam i Oppland der det skal bygges ny E6. LIDAR-teknologien avslører raskt at den nye traseen vil bli bygget på tidligere skredvifter. Illustrasjon: NGU/ Anders Romundset
Romundset påpeker at de nye terrengmodellene også kan brukes for å kartlegge utbredelsen av marine sedimenter på land.
– Marine sedimenter vises i kartene som svært jevne overflater. Å kartlegge disse er svært viktig i forbindelse med kvikkleireproblematikken, forklarte Romundset.
LIDAR-data kan videre hjelpe geologer med å identifisere og avgrense naturressurser som for eksempel sand og grus.
Men dette er et verktøy som også kan hjelpe til å avsløre dypere strukturer.
– LIDAR-data er helt klart til stor nytte for oss kvartærgeologer, men den siste tiden har også berggrunnsgeologene begynt å interessere seg for dette, påpeker Romundset.
Årsaken er enkel. De nye kartene viser ikke bare løsmasser og jevne overflater i terrenget, men også strukturer i berggrunnen som sprekker kommer godt til syne. Det kan bidra til økt forståelse for den geologiske utviklingen i området.
LIDAR-dataene er samlet inn av private aktører, og administreres av Kartverket. Dataene er primært innsamlet for volumberegning av skog, planarbeid og kartlegging av fortidsminner.
Men de nye kartene vil utvilsomt også komme geologene – og samfunnet – til gode i årene som kommer.
Øverste bildet viser en punktsky basert på lasermålinger. Punktene kan klassifiseres etter terreng, vegetasjon, infrastruktur etc . (bildet i midten). Deretter kan geologene lage kart basert kun på terrenget (nederste bildet). Illustrasjon: Martin Isenburg, RapidLasso
