Skandinavia hever seg fortsatt som en respons av den tykke iskappen som dekket området under den siste istid. I Bottenviken er hevingen nesten én centimeter per år.
Beregnet nåtidig hevingshastighet i Skandinavia (i mm/år). Konturintervall 0,5 mm/år
Landhevingen i Skandinavia startet da isen for alvor begynte å smelte etter sin største utbredelse (Last Glacial Maximum) for ca. 20 000 år siden, og har sitt sentrum rundt Bottenviken med ca. ni millimeter per år.
LES OGSÅ: Hvor mye landheving gjenstår?
For de skandinaviske byene er den beregnede nåværende hevingen som vist i tabellen under.
Oslo har størst landheving i Norge. Umeå i Sverige er en av byene i Skandinavia som har størst beregnet landheving i Skandinavia, med sine ni mm/år.
Verdiene ovenfor (og figuren øverst) har framkommet ved glasial isostatisk modellering, og viser hvordan isavsmeltingen etter siste istid påvirker dagens bevegelse av den faste jord.
En må imidlertid være oppmerksom på at det er feilkilder (blant annet isavsmeltingen) i disse beregningene, og beregningsresultatet vil avvike i større eller mindre grad fra den virkelige glasial-isostatiske hevingen.
Det finnes observasjoner om hvordan havnivået har endret seg over tid på ulike steder i Skandinavia (blant annet med fastmerker i fjell). Disse observasjonene er imidlertid heller ikke eksakte mål for bevegelse av den faste jord; de må justeres ut fra kunnskap om dagens havnivåendring.
Dessuten kan de være påvirket av lokale bevegelser av den faste jord (tektonikk) som ikke nødvendigvis har med landhevningen (glasial-isostasi) å gjøre. Det samme gjelder for GPS-målinger, som også er brukt til kartlegging av landhevingen.
Det er derfor viktig at det regionale mønsteret på beregnet landheving stemmer bra med det regionale mønsteret basert på observasjoner. Da er vi på rett spor.
LES OGSÅ: Astenosfæren og landhevningen
