Forskning viser at fosser kan dannes i landskap med homogene bergarter og uten ytre påvirkning.
Foto: Pixabay
Fosser er deler av et vassdrag der vannet kan renne i fritt fall eller nært fritt fall. De opptrer som regel der en elv krysser grensen mellom to bergarter av ulik hardhet. De kan også dannes som følge av endringer i ytre påvirkning, for eksempel ved bevegelse i forkastninger, endret havnivå, glasiasjoner med mer.
Ny forskning antyder at fosser også kan oppstå uten at disse kravene er oppfylt. De kan dannes «ut av det blå».
Amerikanske forskere har utført eksperimenter som viser at fosser i naturen kan dannes slik. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Nature.
Funnene får ifølge forskerne konsekvenser for hvordan vi skal modellere landskapsutvikling og tolke tidligere tiders klimaendringer og tektoniske endringer basert på elveløpprofiler.
Til eksperimentet benyttet forskerne en plattform med en type skum som etterlikner en homogen bergart. Vann og sedimenter ble tilført i den ene enden, og helningen på plattformen var 19,5 prosent. Lengden var 7,3 meter.
Eksperimentet simulerte dermed forhold med en homogen bergart og en konstant tilførsel av vann og sedimenter og konstante fysiske parametre (som helning).
Forsøket varte i 3,7 timer, og i løpet av denne perioden hadde «elven» gravd stegvise kanaler i «bergarten». Noen av disse stegene utviklet seg til små fossefall, og fossene hadde en levetid på ca. 20 minutter.
Forskerne hevder 20 minutter i eksperimentet tilsvarer 10 – 10 000 år i naturen.
Selvgenererende fossefall krever en helning på minst 1 %, noe som kan bety at de er svært utbredte i fjellområder.
