NORSAR skal utvikle løsninger for et intelligent, autonomt system som kan overvåke og vurdere seismiske rystelser i Oslo og andre urbane strøk i sanntid.
Foto: Pixabay
– Et system som umiddelbart kan fortelle om en rystelse i urbane strøk er naturlig eller menneskeskapt, og i sistnevnte tilfelle, hva slags hendelse som er årsaken, vil være av stor verdi, fremholder Anne Lycke, direktør ved forskningsinstituttet NORSAR.
Det er nettopp et slikt system NORSAR, i samarbeid med Beredskaps- og Vann- avløpsetaten i Oslo kommune nå skal utvikle. Med på laget har de også strukturgeologiekspertisen ved Universitetet i Oslo (UiO) og Norges geologiske undersøkelse (NGU).
LES OGSÅ: Norge ristes i fundamentet sitt
Prosjektet, som heter GEObyIT er en del av IKTPLUSS-programmet i Forskningsrådet, starter opp i september i år og har en varighet på fire år. Budsjettet er på 18 millioner kroner.
Lycke forteller at motivasjonen for å utvikle GEObyIT blant annet er hendelsene som fant sted i spillefilmen Skjelvet, der et kraftig skjelv rystet hovedstaden. I filmen ble små forskjelv feilaktig antatt å være rystelser tilknyttet byggearbeid.
Anne Lycke. Foto: Ronny Setså
Før det nye systemet kan bli operativt, er det flere deler som må på plass.
For det første trengs det en grundig forståelse av strukturgeologien under og rundt Oslo.
– UiO og NGU har begge kunnskap om utbredelsen av lineamenter og forkastninger i jordskorpen, også i Oslo-området. NGU har videre en sentral forståelse av sammenhengen mellom slike strukturer og seismologi (rystelser). Nå skal vi oppdatere og forbedre denne kunnskapen gjennom å gjøre ny kartlegging, sier NORSAR-direktøren.
LES OGSÅ: Da Oslo gikk i svart
I Oslo by vil dette blant annet innebære utplassering av nye seismiske målestasjoner (seismometre). I tillegg skal små instrumenter (interrogator-enheter) lytte til kabler som ligger i bakken. Disse enhetene kan måle vibrasjoner langs kablene. På denne måten kan allerede eksisterende infrastruktur under Oslo tas i bruk på en ny måte.
Kritisk infrastruktur og «spennende» geologi
Lycke forteller at det ikke er avgjort hvor mange seismometre som skal plasseres ut i Oslo, ei heller hvor. Det vil blant annet være et kostnadsspørsmål. Men hun ser for seg at Ekebergåsen kan bli prioritert.
– Vi vet at store lineamenter går gjennom Ekebergåsen, deriblant forlengelsen av Nesoddforkastningen. I tillegg er åsen full av infrastruktur som tunneler, oljelagre med mer.
Ekebergåsen holder mye kritisk infrastruktur. I tillegg går flere store sprekkesystemer gjennom åsen. Foto: Mahlum / Wikimedia Commons
– Ekebergåsen representerer kritisk infrastruktur på mange arenaer og over flere etasjer kombinert med «spennende» geologi, oppsummerer Lycke.
Byens vann- og avløpssystem representerer også kritisk infrastruktur, og Vann- og avløpsetaten erkjenner at de årlig taper mye vann fra det gamle rørledningsnettet. Derfor er de en naturlig partner som vil dra stor nytte av et fremtidig system som kan gi innblikk i hvordan rystelser i Oslo påvirker dette underjordiske nettet.
Drar nytte av tidligere erfaring
NGU vil spesielt kunne bidra med forståelse rundt sammenhengen mellom lineamenter og seismologi, det vil si hvordan gamle sprekker og forkastninger i berggrunnen kan forårsake og lede rystelser. Lycke peker blant annet på NGUs bidrag til økt forståelse av Norges kanskje mest aktive forkastning, Stuoragurra-forkastningen i Troms og Finnmark.
– Dette er kunnskap som kan overføres til Oslo og hvor det er nyttig å vite hvilke lineamenter som kan lede og eventuelt forsterke skjelv, fremholder Lycke.
Det andre aspektet ved prosjektet er å bygge gode algoritmer for å tolke rystelser. NORSAR-direktøren forteller at dette er en kompetanse forskningsinstituttet har utviklet gjennom mer enn 50 års drift.
Rystelser i bakken gir nemlig ulike bølgemønstre i den seismologiske grafen basert på opphavet. Ved å trene opp maskiner til å gjenkjenne forskjellene, kan de raskt tolke om en seismisk hendelse er et naturlig skjelv, en eksplosjon, trafikk eller annet.
NORSAR er godt beredt på å gå løs på oppgaven. NORSAR-direktøren forteller at forskningsinstituttet har jobbet med oppbygning av liknende systemer blant annet gjennom TURNKey-prosjektet (et europeisk jordskjelvvarslingssystem som startet i fjor sommer) og Liquefact-prosjektet (EU-prosjekt, nylig avsluttet).
– Vi skal nå forbedre metodene, både deteksjonsevnen, det vil si å skille støy fra hendelser, samt å bedre kunne skille ulike typer hendelser fra hverandre, avslutter Anne Lycke.
