Store mengder vann renner ned i sprekker og infiltrerer det ustabile fjellpartiet Åknes langs Sunnylvsfjorden.
Nye borehullsinstrumenter ble installert høsten 2019 for å kartlegge grunnvannet. Foto: Gustav Pless
Det ustabile fjellpartiet Åknes ved Sunnylvsfjorden fylles med nedbør fra en sprekk i det bakre partiet.
Det er blant de foreløpige resultatene fra et prosjekt som undersøker grunnvannsbevegelser i Åknes. Resultatene ble presentert av José Acuna, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU og forsker Clara Sena ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO) under kongressen Interpraevent 1. juni.
Sena er blant forskerne som har utviklet en numerisk modell for hvordan grunnvannet strømmer i fjellsiden ved Åknes. Hun kunne fortelle om store mengder vann som infiltrerer det ustabile fjellpartiet via den voksende sprekken i bakre del. Beregninger viser at vanninfiltrasjonen tilsvarer en årsnedbør på hele 16 158 mm.
Forskerne har videre funnet indikasjoner på sprekker innad i partiet som fungerer som barrierer for grunnvannet. Dette resulterer i et forhøyet grunnvannsnivå høyt opp i fjellet.
Hvilken teknisk løsning som eventuelt skal brukes ved Åknes, er ifølge Sena ikke bestemt ennå. Én mulighet vil være å forhindre at store mengder vann renner ned i den bakre sprekken. En annen mulighet er drenering lenger ned i fjellpartiet.
Drenering har flere ganger blitt diskutert som et sikringstiltak for Åknes. Her er et forslag fra en masteroppgave fra NTNU (Moen, 2008). Heltrukken blå linje viser dagens omtrentlige grunnvannsnivå, og stiplet blå linje viser mulig grunnvannsnivå etter dreneringstiltak. Illustrasjon: Moen, 2008
Eneste tiltak med reell effekt
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) startet i 2017 et prosjekt for å undersøke grunnvannet og grunnvannsbevegelsene i fjellet ved Åknes.
Åknes er et ustabilt fjellparti i Stranda kommune på Sunnmøre som overvåkes døgnet rundt. Om hele fjellpartiet raser ut i fjorden, kan de mest utsatte bygdene bli truffet av bølger som når 70 – 80 meter i høyden.
Det er en kjent sak at vann har en destabiliserende virkning, den viktigste effekten er vanntrykk i sprekker og glideplan som reduserer friksjonen og øker de drivende kreftene. Drenering regnes per i dag som det eneste fysiske tiltaket som har en reell effekt for å stabilisere fjellpartier. 
Foto: Åge Kjølås / NVE
Dette er motivasjonen for NVE for å bedre forstå grunnvannsstrømmene i Åknes. Flere akademiske miljøer og institusjoner har deltatt, deriblant Norges geologiske undersøkelse (NGU), UiO, NTNU og Norges Geotekniske Institutt (NGI)
LES OGSÅ: Vil stabilisere Åknes
Se video fra et borehull ved Åknes
Høyest sannsynlighet for skred
Under den samme kongressen presenterte forsker Thierry Oppikofer ved NGU nye resultater fra skredkartleggingen i Møre og Romsdal. NGU har i samarbeid med NVE nylig utarbeidet et skredfarekart for hele fylket.
Kartet viser 74 ustabile fjellpartier i fylket og 99 scenarioer.
De fleste scenarioene har en årlig sannsynlighet på under 1/5000 (70 scenarioer), men ett scenario har en årlig sannsynlighet på mer enn 1/100 – Åknes.
Også det ustabile fjellpartiet Mannen scorer høyt på risiko og konsekvens, og begge fjellpartier overvåkes 24/7.
Kartet viser de kartlagte ustabile fjellpartiene i Møre og Romsdal. Åknes er markert i mørk rød farge. Mannen er markert med mørk oransje farge sør for Åndalsnes. Illustrasjon: NGU
