Mot slutten av siste istid fantes det sør for fastlandet et mektig og frodig landområde kalt Nordsjølandet. Kan koloniseringen av Norge ha skjedd fra dette landområdet?
Øyvind Hammer, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo og forsker ved PGP viser frem de eneste kjente kjerneprøvene vi har fra Agderia. Foto: Ronny Setså
– Vi tror isen trakk seg tilbake fra Nordsjøen for om lag 16 000 år siden. Og for ca. 10 000 år siden skylte havet inn. Så dette området kan potensielt ha vært tørt, isfritt og bebodd så lenge som 6 000 år.
Øyvind Hammer, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo og forsker ved PGP ved Universitetet i Oslo, snakker om en verden som ikke lenger eksisterer, langt sør i den norske delen av Nordsjøen.
Det «tapte landet» har endelig fått et norsk navn, Agderia, oppkalt etter det nærmeste norske landområdet – Agderfylkene.
Les første del i artikkelserien om Agderia her
Les andre del her
Trolig kolonisert fra Bohuslän
Tidligere i år publiserte Hammer og medforfattere en forskningsartikkel i Norwegian Journal of Geology. Artikkelen oppsummerer vår kunnskap om Agderia, og den er et resultat av en utredning i forbindelse med vindkraftprosjektet Havvind – Sørlige Nordsjø.
Som en del av utredningen ble det gjort rede for om de aktuelle områdene for utbygging av vindkraft kunne skade eventuelle arkeologiske artefakter.
Én av personene som tok del i utredningen var Håkon Glørstad, professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo og direktør ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Håkon Glørstad er professor i arkeologi og direktør ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Foto: Ronny Setså
Tidligere arkeologiske undersøkelser langs norskekysten ble undersøkt på nytt for å forsøke å påvise bosetninger på fastlandet på den tiden Agderia kan ha vært tørt land.
Om så hadde vært tilfelle, kunne koloniseringen av Norge ha kommet fra nettopp Agderia.
– Men alt materiale er yngre og tyder på at det ikke fantes noen bosetning langs kysten av Norge før etter at de nordligste delene av Nordsjølandet trolig hadde blitt oversvømt, sier Glørstad.
Arkeologene tror derimot at Norge ble kolonisert fra Sverige, nærmere bestemt fra Bohuslän. Vestkysten av Sverige kan ha vært et av stedene i verden med høyest befolkningstetthet under slutten av forrige istid.
– På denne tiden levde menneskene svært mobilt, de jaktet storvilt og befolkningsgruppene var små. Men i Bohuslän hadde innbyggerne utviklet en maritim økonomi, der mye av maten ble hentet opp fra havet. Dette gav grunnlaget for større og mer konsentrerte og permanente bosetninger, forklarer arkeologen.
Da isen trakk seg tilbake på fastlandet, ble kystområdene raskt kolonisert, og mye tyder på at denne koloniseringen skjedde fra den svenske vestkysten.
Batymetrisk kart over Nordsjøen. De to områdene som ble utredet for mulig vindkraftutbygging er markert i rødt. Den sorte stiplede linjen viser maksimal hypotetisk utbredelse av Nordsjølandet og Agderia. Norskerenna gjør at Norge uansett ikke kan ha vært landfast. Illustrasjon: Hammer et al., 2016
Viktig område i menneskets historie
Det er i stor grad breddegradene som styrer hva og hvor mye vi vet om Nordsjølandet. Jo lenger sør vi beveger oss, desto flere arkeologiske funn sitter forskerne på.
Årsaken er at isen forsvant først i sør, deretter i nord. I tillegg ble områdene i nord oversvømt først da havnivået steg. Dermed har områdene ned mot Nederland og sørlige deler av England lengst bosetningshistorie og flere spor.
– Det tørre landområdet mellom England og Nederland var som et paradis å regne med godt klima på grunn av nærhet til det relativt varme havet. Dette ga store skoger og mye storvilt å jakte på, forteller Glørstad.
Ifølge arkeologen vet vi at området også var viktig for kommunikasjon og transport mellom det som i dag er Storbritannia og kontinentet.
– Da Nordsjølandet eksisterte, var kulturutviklingen lik i øst og vest, men etter at området druknet, ser vi en divergens.
– Enkelte hevder at Europa har tapt så mye som 40 prosent av landområdet sitt siden siste istid, og Nordsjølandet utgjorde en stor del av dette. Det er ingen tvil om at dette området har vært viktig for menneskets historie i Europa, hevder Glørstad.
Slik kan Agderia og Nordsjølandet ha sett ut for 11 000 år siden etter beregninger gjort av Willy Fjeldskaar i Tectonor AS. Legg merke til innlandsisen over sentrale deler av Norge. Sort linje markerer dagens kystlinje ved Norge og Storbritannia. Illustrasjon: Willy Fjeldskaar, Tectonor AS
Ønsker flere boringer
Den nye forskningen på Agderia har altså ikke resultert i et endelig bevis på at området faktisk har vært tørt land. Ei heller om mennesker har levd der.
Men forskningen har gitt økt forståelse av den holocene lagpakken, og hvor forskerne eventuelt bør lete for å kunne finne de endelige bevisene.
– Først og fremst ønsker vi å finne torv. Det er det tydeligste beviset på tørt land, fordi torvavsetninger som oftest representerer in situ forhold, mens andre planterester gjerne kan ha blitt transportert, sier Hammer og legger til at funn av dyrerester, steinalderverktøy og liknende selvsagt ville gitt et svar på gåten.
Om forskerne en dag skal på tokt ut i Nordsjøen for å ta kjerneprøver, vil det optimale være prøver som går ned til bunnen av de holocene avsetningene og gjennom inkonformiteten, som mest sannsynlig representerer det sedimentære avbruddet med tørt land.
Geologen opplyser at forskerne har diskutert et fremtidig tokt i samarbeid med Universitetet i Bergen til den sørlige norske delen av Nordsjøen. Men det vil være avhengig av finansiering.
– Et slikt prosjekt faller mellom to stoler fordi det ikke har noe å gjøre med hverken klima eller ressurser. Men et endelig svar på hvorvidt Norge har hatt et tørt, bebodd landområde i Nordsjøen, burde være av allmenn interesse å komme til bunns i – bokstavelig talt, avslutter Øyvind Hammer.
