Grønland. Foto: Halfdan Carstens
Landhevning (GIA) er den langsomme opphevingen av jordoverflaten som skjer etter at store ismasser smelter og trykket på litosfæren forsvinner.
Etter siste istid har den massive innlandsisen på Grønland smeltet gradvis, og bakken under responderer ved sakte å stige. GIA måles ved hjelp av data fra satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering (GNSS).
Raskere heving i sørøst
Målingene viser at hele kystlinjen på øya hever seg, men med ulik hastighet. Vanligvis hever landet seg med noen få millimeter i året, men i sørøst er tempoet mye raskere.
– På Grønlands sørøstlige side skjer landhevningen uvanlig raskt, med hastigheter på mer enn 10 millimeter per år. Numeriske modeller av GIA, som beregner den faste jordens respons på avsmeltning, var ikke i stand til å forklare denne raske hevingen, sier Clint Conrad til titan.no.
Conrad er professor i geofysikk ved Universitetet i Oslo og en av forskerne bak studien som er publisert i Nature Communications Earth and Environment.
Mantelstrøm øker tempoet
Den hurtige landhevingen i sørøst peker mot spesielle geologiske forhold i regionen.
For rundt 40 millioner år siden seilte Grønland over en oppstrøms varmesøyle i mantelen, ofte omtalt som Island-plumen. Denne mantelstrømmen, som i dag ligger under og bidrar til vulkanisme på Island, svekket den underliggende litosfæren ved å øke temperaturen og redusere viskositeten i bergartene.
Resultatet er en svak sone som i dag gjør at den viskoelastiske responsen på avlastningen fra isen skjer langt raskere enn i mer robuste deler av jordskorpen. Nye GIA-modeller som inkluderer slike variasjoner, viser at denne svekkede sonen sterkt forsterker opphevingstempoet i sørøst.
Hevning som normalt ville ha skjedd i løpet av tusenvis av år, ville skje i løpet av bare hundrevis av år eller tiår over den svekkede landjorda og varmesøylen i mantelen, skriver Titan i artikkelen på sin nettside.
Dobbelt så kraftig i holocen
Ved å studere havnivået i tidlig holocen, for omtrent 11 700 år siden, ser vi at Sørøst-Grønland allerede da opplevde nesten dobbelt så kraftig heving som det vi ser i dag.
– Hevingshastighetene i holocen-perioden kan ha vært nesten dobbelt så høye som de vi ser i dag, noe som indikerer potensialet for enda raskere landhevning i fremtiden når avsmeltingen akselererer. Slik heving er viktig fordi den deformerer grunnfjellet under isdekket, som kan påvirke avrenningshastigheten, avslutter Maaike Weerdesteijn, forsker ved UNIS og forfatter av studien, til titan.no.
Den akselererte landhevningen kan forklares av en kombinert effekt av rask avsmelting etter istidens maksimum og forsterket effekt fra mantelstrømmen.
