FNs klimapanel er sikrere enn noen gang i sin sak. Den globale oppvarmingen er menneskeskapt. I dag la de frem sin femte rapport, og de norske forskningsmiljøene har bidratt sterkt.
– Vi ser en sterk konsistens mellom den akkumulerte energien i klimasystemet og de observerte endringene. Vi forstår bakgrunnen for disse endringene bedre enn noen gang tidligere, sa Gunnar Myhre, seniorforsker i forskningssenteret CICERO.
Gunnar Myhre er seniorforsker i CICERO. Foto: Ronny Setså
Myhre er én av de 259 forfatterne bak FNs klimapanels femte rapport. Høydepunktene og de norske bidragene ble i dag presentert på en pressekonferanse i Miljødirektoratets lokaler i Oslo.
Siden jordbrukets fødsel og den industrielle revolusjonen har mennesket i stadig større grad satt sitt fotavtrykk på klimaet. I følge Myhre vises dette i oppvarming av jordens landområder og hav, økning i havnivået, reduserte isdekker, sjøis og snømengder, samt surere hav og endringer i saltinnhold i havene.
– Akkumulasjonen av energi i klimasystemet representerer et klimapådriv som skyldes en netto økning av drivhusgasser i atmosfæren. Dette skyldes igjen menneskelige utslipp av drivhusgasser, hovedsakelig CO2, forklarte Myhre, som har vært koordinerende hovedforfatter for kapittelet om drivkreftene bak klimaendringer.
Oppvarmingen har ikke stoppet
Cecilie Mauritzen er direktør i CICERO. Foto: Ronny Setså
De siste 15 – 16 år har den observerte temperaturen i atmosfæren stagnert. Men det betyr ikke at den globale oppvarmingen har stoppet opp.
– Varmeøkningen har fortsatt jevnt og trutt i de øvre delene av verdenshavene. Det er trolig at mer enn 90 prosent av den akkumulerte energien i klimasystemet siden 1971 har funnet veien til havene, fortalte Cecilie Mauritzen, direktør i CICERO og en av hovedforfatterne bak klimarapporten.
I følge sammendraget av klimarapporten har mer enn 60 prosent av nettoøkningen i energi blitt lagret i de øverste 700 meterne i havet, og ca. 30 prosent av nettoøkningen blitt lagret i havet på mer enn 700 meters dyp.
– Selv om temperaturen i atmosfæren har stagnert de siste årene, er det derfor udiskutabelt at kloden fortsatt varmes opp, fremholdt Mauritzen.
Kraftig tilbakegang for is og snø
Kryosfæren, Jordas masser av is og snø, er i kraftig tilbakegang.
Jan-Gunnar Winther er direktør for Norsk Polarinstitutt. Foto: Ronny Setså
– Grønland og Antarktis mister masse, det gjør også de fleste av verdens isbreer, samt sjøisen og snødekket i Arktis, fortalte Jan-Gunnar Winther, direktør for Norsk Polarinstitutt og bidragsyter til klimarapporten.
I følge klimarapporten er det gjennomsnittlige massetapet fra verdens isbreer sannsynligvis ca. 275 milliarder tonn per år. Massetapet fra isdekket på Grønland er sannsynligvis ca. 215 milliarder tonn per år. For Antarktis er det gjennomsnittlige årlige massetapet sannsynligvis ca. 147 milliarder tonn per år.
Klimarapporten presiserer at disse massetapene akselererer, og vil trolig bli større i fremtiden.
Varmeste perioden på 1 400 år
Eystein Jansen er direktør for Bjerknessenteret. Foto: Ronny Setså
– De menneskelige foravtrykkene er nå påvist i hele klimasystemet. De siste 30 år er sannsynligvis den varmeste perioden på den nordlige halvkulen de siste 1 400 år, sa Eystein Jansen, direktør for Bjerknessenteret, og medforfatter til kapittelet om tidligere tiders klima i klimarapporten.
Jansen fremholdt at selv om våre utslipp av klimagasser ble kraftig redusert i dag, vil klimaendringene fortsette å utvikle seg i flere hundre år fremover.
– Men de valgene vi gjør i dag vil ha stor betydning for fremtiden. I henhold til togradersscenariet vil havnivået trolig stige med 50 centimeter, mens en videre utslippsøkning kan resultere i et havnivå som ligger flere meter over dagens nivå, sa Jansen.
Jansen viste blant annet til at da den globale gjennomsnittstemperaturen steg 2 °C i forrige mellomistid for 125 000 år siden, steg havnivået med 4 – 10 meter.
Alvorlig og gledelig
Bård Vegar Solhjell er miljøvernminister. Foto: Ronny Setså
Rapporten ble etter foredragene overrakt til miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
– Dette er en rapport som vi politikere må ta på største alvor. Den representerer en av verdens største forskningsarbeider og klimaforskerne er mer sikker enn noen gang om at menneskelige utslipp av drivhusgasser står bak klimaendringene, uttalte Solhjell.
Solhjell sa videre at det var svært gledelig å høre at Norge har bidratt sterkt til rapporten.
– Det er avgjørende at vi også i fremtiden har såpass tunge og viktige forskningsmiljøer i landet, fremholdt Solhjell.
Rapporten på 1500 sider er basert på 9200 vitenskapelige artikler 259 forskere fra 59 land har bidratt, hvorav fem er norske.
FNs klimapanel ble opprettet 1988 og har 195 medlemsland. Hensikten er å fremskaffe fakta.
Sammendraget av rapporten finner du her.
