Fredag holdt Geoforskning.no et lunsjseminar på Universitetet i Oslo. Fire kunnskapsrike geologer delte litt av sin viten om hvordan klimaet har endret seg gjennom Jordas historie.
FOREDRAGSHOLDERNE: Fra venstre: Johan Petter Nystuen, Sverre Planke, Stein-Erik Lauritzen og Ole Humlum. Klikk for større bilde. Foto: Ronny Setså
Godt og vel 70 personer fikk et lite innblikk i hvordan klimaet har variert gjennom geologisk tid da fire geologer delte litt av sin kunnskap under vårt lunsjseminar «Hva vet geologene om fortidens klima?» på Helga Engs hus ved Universitetet i Oslo (UiO) fredag.
Prekambrisk tropevarme og «snøballjord»
Professor emeritus ved Institutt for geofag ved UiO Johan Petter Nystuen innledet seminaret med et foredrag om hvilke faktorer som styrer klimaet over ulike tidsperioder fra milliarder av år og ned til årtusener.
Hans fokus ble etterhvert rettet mot de voldsomme klimaendringene som fant sted i sen urtid.
Mange geologer hevder at Jorda på et tidspunkt i prekambrium kan ha vært fullstendig dekket av is – en hypotese kjent som «Snøballen Jorda».
Nystuen presenterte hvilke spor vi ser etter denne hendelsen i dag, og hvilke mekanismer som kan ha ligget bak den voldsomme og raske nedkjølingen.
LES OGSÅ: Har Jorda vært en «snøball»?
Vulkanisme og ekstreme klimaendringer
Sverre Planke i Volcanic Basin Petroleum Research fortsatte med foredraget «Global oppvarming og masseutryddelse utløst av store vulkanprovinser».
Planke tok oss med på en reise 250 millioner år tilbake i tid, nærmere bestemt til perm-triasgrensen og den store masseutryddelsen som fant sted da.
Planke mener masseutryddelsen, der 96 prosent av alt livet i havet og 70 prosent av livet på land forsvant, kan skyldes den store vulkanske provinsen i Sibir, kjent som De sibirske trappene som ble dannet på samme tid.
Den vulkanske aktiviteten resulterte i flere massive utslipp av drivhusgasser og gifte gasser, som igjen kan ha trigget klimatiske positive tilbakekoblingsmekanismer.
Foredraget ga et lite innblikk i forskningen Planke har jobbet med over flerfoldige år.
Denne forskningen blir i dag videreført i samarbeid med Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved UiO, der forskerne også studerer andre store vulkanprovinser og hvilken effekt de har hatt på miljøet.
LES OGSÅ: «Den store døden»
Grotter som klimaarkiv
Hva kan grotter fortelle oss om fortidens klima? Dette temaet tok professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen Stein-Erik Lauritzen for seg.
Lauritzen er regnet som Norges fremste ekspert på grotter. I Norge finner vi primært grotter i Nordland fylke.
Han påpekte at grotter er blant de mest seiglivede landformer som finnes, og grotteavsetninger ligger dermed godt beskyttet og tilgjengelig for undersøkelse.
Datering av dryppsteiner gir informasjon om når grottene først ble dannet. Dannelsen er klimastyrt, og skjer i varme og fuktige perioder.
Datering og analyse av dryppstein har gitt høyoppløselige data fra miljøendringer gjennom store deler av pleistocen.
Lauritzen fortalte også at grotter kan fungere som feller, og det finnes mange tilfeller der forskere har funnet skjeletter etter dyr som jerv, ulv, elg og bjørn. Også planter, pollen og sot fra skogbranner kan bli funnet i grotter og grotteavsetninger.
LES OGSÅ: Grotteavsetninger avslører klimahistorie
Klima og politisk historie
Det siste foredraget tok for seg en periode som ligger mye nærmere i tid.
Ole Humlum, professor ved Institutt for geofag ved UiO presenterte eksempler på hvordan Den lille istid på 1800-tallet påvirket maktforholdene og utfallet av kriger i Skandinavia og Europa.
Blant eksemplene nevnte Humlum hvordan et kaldere klima førte til dårligere avlinger og leveforhold, stormer som senket britiske krigsskip, og at russerne gikk til angrep på Sverige da Østersjøen frøs igjen og lett kunne forseres.
LES OGSÅ: Norge, Sverige og Danmark i Den lille istid
Presentasjonene vil bli gjort tilgjengelig på nett.
Foto: Ronny Setså
