Kongsfjorden og Kronebreen (til høyre i bildet) på Svalbard, fotografert i april 2025. I 2011 var isen nesten helt framme ved foten av fjellet. Foto: Bjørn-Owe Holmberg / Kartverket
Arktis varmes opp tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og på Svalbard merkes konsekvensene tydelig. Økte temperaturer fører til rask issmelting, som igjen får landet til å heve seg.
Mellom 2010 og 2020 steg Svalbard i snitt 10 millimeter årlig som følge av tapt ismasse. I 2024 var landhevingen dobbelt så høy, med nesten 20 millimeter fra 1. juli til 1. oktober, ifølge Kartverkets målinger. Den ekstreme smeltingen skyldes rekordhøye sommertemperaturer, og en studie fra Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt bekrefter at ismassetapet på isbreene fordoblet seg i 2024.
GPS-målinger ved Kartverkets observatorium i Ny-Ålesund viser klare sesongvariasjoner: Om sommeren stiger landet raskt på grunn av issmelting, mens det synker noe om vinteren når snøen legger seg.
Lignende mønstre er observert ved andre målestasjoner på Svalbard, selv om data mangler fra østlige deler av øygruppen.
Den kraftige landhevingen i 2024 førte til at nytt land steg opp fra havet. For å beregne det teoretiske tilvekstarealet, fant Kartverket den gjennomsnittlige helningen langs hele kysten ved hjelp av en digital terrengmodell.
Dette viste at Svalbards landareal økte med 1,06 kvadratkilometer. Det tilsvarer litt mer enn det dobbelte av arealet til Frognerparken i Oslo, eller omtrent 149 fotballbaner.
Kartverket påpeker at det er uklart hvem som har eierskap til det nye landet og viser til liknende problemstillinger på Island (vulkanutbrudd som gir mer land) og i Danmark (erosjon som fjerner land).
