Tre norske geologiske lokaliteter er tatt opp på IUGS-listen over steder med særlig betydning for forståelsen av jordas historie. Samtidig har fauskemarmoren fått status som naturstein av internasjonal kulturhistorisk betydning.
NGU
Varangerhalvøyas dype hemmelighet
Varangerhalvøya ligger over det som kan være en av verdens tykkeste jordskorper utenfor aktive fjellkjeder. Ny forskning viser at skorpen er hele 65 km tykk – og at den nedre delen er uvanlig tett og tung, med røtter i en nær to milliarder år gammel geologisk historie.
NGU i toppsjiktet
NGU scorer svært høyt i en ny omdømmemåling. Men dessverre er det få som kjenner til etaten.
Nikkel i urgamle fjell
Nikkelgruvene sør i landet har drevet på forekomster som har en lang og kompleks geologisk historie. Nå har forskere ved NGU undersøkt denne historien, og resultatene kan være nyttige for fremtidig mineralleting.
Nye skjelv kan trigge fjellskred
Skrentene i landskapet sør i Lyngsalpene vitner om et kraftig historisk jordskjelv. Forkastningene er fortsatt aktive, og et fremtidig skjelv kan potensielt utløse fjellskred med påfølgende flodbølge i regionen.
Hedret for mineraljakt med maskinlæring
Artikkelen som beskriver hvordan maskinlæring kan hjelpe oss i jakten på nye mineralforekomster ble kåret til Årets vitenskapelige publikasjon ved NGU.
Et nytt verktøy i beltet for malmjegere
Maskinlæring kan hjelpe oss i jakten på nye mineralforekomster. Forskere ved Norges geologiske undersøkelse har tatt i bruk geofysiske og geologiske data for å skape kart som viser mineralprospektivitet.
Fortsetter som NGU-direktør
May Britt Myhr får seks nye år som direktør i Norges geologiske undersøkelse. Med det fortsetter NGU en mer enn 160 år lang tradisjon der den øverste lederen har geofaglig kompetanse.
Stor interesse for toppstilling
Ni kandidater, inkludert nåværende leder May Britt Myhr, står på listen over søkere til stillingen som direktør ved Norges geologiske undersøkelse.
Norsk sokkel er proppfull av merkelige hull
Havbunnen i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er full av groper i ulike størrelser og fasonger. De aller fleste vitner om store gasslekkasjer fra siste istids slutt. Men fortsatt kommer nye til.
Når Polhavet blir blått
Det europeiske forskningsrådet har tildelt midler til i2B – Into the Blue, et forskningsprosjekt som skal undersøke fortidens klima for å forstå fremtidige endringer. Prestisjeforskningen skal ledes fra UiT Norges arktiske universitet.
Verdens høyeste?
Ved Norges dypeste havområde lekker olje og gass opp fra havbunnen. Én av gassøylene er målt til en høyde på godt og vel tre kilometer.











