Vi er ute etter navnet på en fjelltopp. Den er svært populær å bestige, men den passer kanskje ikke for dem som ikke er fjellvante, klyvingen de siste 100 meterne er bratt og luftig.
Nordryggen
Norway from above – be part of it!
This summer, geologist and photographer Bernhard Edmaier, is «shooting» Norway from above. We ask YOU to suggest the geological hot spots Bernhard must have on his list when he arrives in Norway in the end of June!
Velkjent i norsk litteratur
Den er halve milen lang, hvas bortefter, som en ljå, heter det i et velkjent dikt. Hvor i all verden?
Da Dovre falt
Bergviteren Jens Esmark var den første som besteg og høydemålte en fjelltopp over 2000 meter i Norge. Årstallet og omstendighetene rundt denne pionérbegivenheten har vært svært usikre. Her presenteres den definitive historien.
Nordryggstien – 1700 km med geologiske opplevelser
Det eksisterende nettverket av stier og turisthytter skal nå knyttes sammen med geologisk kunnskap om fjellkjeden. Målsettingen er at alle geologer som har lyst skal bidra til et oppslagsverk om fjellene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for allmennheten.
Nordryggen – en farbar vei til suksess?
Nordryggen ble altså svaret på Norsk Geologisk Forening og Den Norske Turistforenings spørsmål: Hva bør den norske fjellkjeden hete? Men vil Nordryggen trekke flere til fjells?
Nordryggen: Rotfestet i norsk navnetradisjon
Gjennom en landsomfattende avstemning har fjellkjeden endelig fått sitt eget navn. Heretter bør vi referere til Nordryggen når vi omtaler den 1700 km lange rekken av vidder, topper og tinder.
Teknologi i fjellet: Fra jernvinna til vindmøller
I forbindelse med navnsettingen av Norges fjellkjede, har GEO i flere av årets utgaver skrevet om hvordan mennesket tok naturgrunnlaget til fjells i bruk etter siste istid. I denne artikkelen skal vi se litt på hvordan teknologiske fremskritt har endret fjellet.
Mennesker i fjellet gjennom 10 000 år
Fjellet har alltid vært en ressurs, men bruken har endret seg kontinuerlig i forhold til behov som strekker seg fra nytteverdi til motetrend.
Fjellkjeden som manglet et navn
De ur- og eldgamle fjellkjedene ser vi bare de forkrøplete restene av. Likevel har de flotte navn. Den moderne fjellkjeden begynte å ta form under den tertiære landhevning og er fortsatt i endring. Men den mangler et navn. Enn så lenge.
Fjellenes oppsprukne gulv
Blokkmark, tilsynelatende grå og kjedelig, kan skjule flere hemmeligheter enn vi tidligere har trodd, og dette karakteristiske forvitringsdekket kan sågar hjelpe til med å forstå hvordan den norske fjellheimen har fått sin nåværende form.
Det ukjente fjellfolket
På høyfjellet på Nord-Vestlandet er det utallige spor etter et gammelt fjellfolk. De forteller oss kanskje at de første nordmennene var fjellfarende, og ikke sjøfarende, slik vi lenge har trodd.









