Det eksisterende nettverket av stier og turisthytter skal nå knyttes sammen med geologisk kunnskap om fjellkjeden. Målsettingen er at alle geologer som har lyst skal bidra til et oppslagsverk om fjellene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for allmennheten.
Norges geologi
Geologi for lokalsamfunnet
Ytterst i Sogn bygges et tett forhold mellom den geologiske historien og lokalbefolkningen i fem kommuner. Dertil kan den kaledonske fjellkjededannelsens vekst og fall gi grunnlag for en ny geopark på UNESCOs prestisjefylte liste.
Nordryggen – en farbar vei til suksess?
Nordryggen ble altså svaret på Norsk Geologisk Forening og Den Norske Turistforenings spørsmål: Hva bør den norske fjellkjeden hete? Men vil Nordryggen trekke flere til fjells?
Nordryggen: Rotfestet i norsk navnetradisjon
Gjennom en landsomfattende avstemning har fjellkjeden endelig fått sitt eget navn. Heretter bør vi referere til Nordryggen når vi omtaler den 1700 km lange rekken av vidder, topper og tinder.
Teknologi i fjellet: Fra jernvinna til vindmøller
I forbindelse med navnsettingen av Norges fjellkjede, har GEO i flere av årets utgaver skrevet om hvordan mennesket tok naturgrunnlaget til fjells i bruk etter siste istid. I denne artikkelen skal vi se litt på hvordan teknologiske fremskritt har endret fjellet.
Mennesker i fjellet gjennom 10 000 år
Fjellet har alltid vært en ressurs, men bruken har endret seg kontinuerlig i forhold til behov som strekker seg fra nytteverdi til motetrend.
Fjellkjeden som manglet et navn
De ur- og eldgamle fjellkjedene ser vi bare de forkrøplete restene av. Likevel har de flotte navn. Den moderne fjellkjeden begynte å ta form under den tertiære landhevning og er fortsatt i endring. Men den mangler et navn. Enn så lenge.
Gamle bergarter for unge geologer
Flere tusen meter med senprekambriske, sedimentære bergarter ble skjøvet inn over Fastlands-Norge under Den kaledonske fjellkjedefoldningen i silur-devon. Det er bra for oljegeologene som trenger gode og relevante ekskursjonslokaliteter «rett utenfor stuedøra».
Fargelegger landet på nytt
En ny tektonisk modell endrer vår forståelse av hvordan Den svekonorvegiske fjellkjeden ble til for omtrent én milliard år siden. Det kan ha betydning for globale platerekonstruksjoner så vel som forståelsen av hvordan mineralforekomstene i Sør-Norge opptrer. Dessuten betyr det at det geologiske kartet må tegnes om igjen.







