IODP-toktet har de siste dagene begynt å hente borekjerner fra Modgunn sør for Vøringplatået. Kjernene skal gi bedre innblikk i hvordan vulkanisme påvirket klimaet og miljøet for 55 millioner år siden.
Magmatismen i Nord-Atlanteren har gitt opphavet til mange geologiske strukturer og formasjoner. Illustrasjon: Abdelmalak et al, 2016 (fra IODP Proposal)
Den midt-norske kontinentalmarginen er typelokaliteten for vulkanske riftmarginer, og trolig den mest studerte i verden.
En typelokalitet er en geologisk lokalitet eller område hvor for eksempel en stratigrafisk enhet, en bergart eller et fossil er typisk utviklet og beskrevet for først gang (Norsk geologisk ordbok).
Men til tross for å være den mest studerte i verden, skjuler vår vulkanske margin fortsatt mange gåter.
Hovedformålene til IODP-toktet er å forstå hvordan den store vulkanprovinsen i det nordøstlige Atlanterhavet ble dannet, og hvordan denne vulkanismen førte til global oppvarming for 56 millioner år siden.
Etter å ha utført flere dagers boringer på Kolga-høyden, der det blant annet har blitt samlet inn prøver av gamle lavastrømmer, har forskerne om bord på boreskipet JOIDES Resolution de siste dagene boret på Modgunn (se kartet under).
Batymetrisk kart over den midtnorske marginen som viser borelokalitetene til IODP på Vøringplatået. Figur: Christian Berndt
De to planlagte borehullene på Modgunn skal 1) Samle inn høyoppløselige prøver av paleogene sedimenter og 2) Samle prøver av gamle hydrotermale kilder.
Disse borekjernene skal for det første bidra til å teste hypotesen om sediment degassing.
Hypotesen går ut på at den vulkanske aktiviteten som skjedde i forbindelse med dannelsen av Nord-Atlanteren for ca. 55 millioner år siden presset store mengder magma opp mot havbunnen.
Magmaen som ble avsatt under havbunnen skal ha varmet opp de sedimentære lagene og kan ha ført til dannelsen av store mengder drivhusgasser (CO2 og metan).
Gassdannelse kan ha gitt økt trykk i dypet, og resultert i at mengder av gass, væsker og sedimenter ble sendt opp til havbunnen og atmosfæren i form av hydrotermale kilder.
Daglige oppdateringer fra toktet
Skjematisk profil av den midtnorske marginen. Modgunn-lokalitetene ligger til høyre i bildet ved «Hydrothermal vent complexes». Illustrasjon: IODP Scientific prospectus
De enorme utslippene av drivhusgasser kan ha bidratt til den 170 000 år lange varmeperiode kjent som Paleocen-Eocene Thermal Maximum, PETM. Vi kjenner til tusener av hydrotermale kilder langs marginen i Nord-Atlanteren.
LES OGSÅ: Borer ned i gammel lava
Boringen på Modgunn skal for det andre bidra til økt kunnskap om forholdet mellom utviklingen av magmatismen og hvilken effekt det hadde på miljøet for 55 millioner år siden.
Det krever høyoppløselige kjerneprøver av de paelogene sedimentene, og ifølge forskerne kan resultatet bli en viktig oppdatering av vår forståelse av stratigrafisk, geokjemisk og vulkansk utvikling på den midtnorske kontinentalmarginen.
