Et tilsynelatende klimaparadoks kan gi mer kulde og vinternedbør sør i Europa.
En ny forskningsartikkel spår mer vinterkulde og -snø i Europa i fremtiden. Foto: Pixabay
Tidlig i april ble store deler av Europa rammet av kald luft fra Arktis. For mange vinprodusenter i Frankrike har dette resultert i tapte avlinger, og tiltak som å tenne opp rekker og rader av fakler hjalp lite da temperaturen i Bordeaux sank til – 5 °C og lavere.
Det er selvfølgelig ikke bare de franske vinmarkene som er rammet, mange europeiske avlinger har blitt påvirket.
I en artikkel i tidsskriftet Nature Geoscience, hevder en gruppe forskere at det er klimatiske endringer i Arktis – et krympende dekke av sjøis – som kan være årsaken til denne hendelsen, og at vi også i fremtiden vil kunne få flere perioder med kulde og snøfall på kontinentet.
Én av forskerne er Alun Hubbard, professor ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet.
– Klimaendringer manifesterer seg ikke alltid på de mest åpenbare måtene. Det er lett å ekstrapolere modeller for å vise at vintrene blir varmere og å forutsi en praktisk talt snøfri fremtid i Europa, men vår siste studie viser at det er for forenklet. Vi bør være forsiktige med å gjøre omfattende ekstrapolasjoner om virkningene av klimaendringene, sier han i en sak på nettsidene til CAGE.
Slike værprognoser kan bli mer vanlige i fremtiden. Illustrasjon: severe-weather.eu
Blant resultatene i studien finner vi at nedgangen i sjøis i Arktis siden 1970-tallet hadde en direkte kobling til én spesifikk værhendelse kjent som Beast from the east.
Denne hendelsen rammet Europa i februar 2018, og det kraftige snøfallet skal ha ledet til økonomiske tap på 1 milliard britiske pund.
Åpent hav i Barentshavet ledet til mer fordampning til atmosfæren, og forskerne identifiserte unike geokjemiske fingeravtrykk for å konkludere med at hele 88 prosent av snøfallet hadde sin opprinnelse fra Barentshavet.
Forskerne beregnet at for hver kvadratmeter av sjøis som forsvant fra Barentshavet siden 1979, bidro dette til en økning på 70 kg i fuktighet og snøfall over Europa.
Det er forventet at Barentshavet over de neste 60 årene kan bli isfritt. Det vil sannsynligvis gi mer vinternedbør over Europa.
