Storskala akkumulasjon av oksygen på Jorda kan ha skjedd tidligere og raskere enn tidligere antatt. To milliarder år gamle saltavsetninger i Russland er undersøkt.
Aivo Lepland er én av forskerne bak den nye studien som indikerer at det fantes betydelige mengder oksygen i havet for to milliarder år siden. Her fra feltarbeid i Karelen i Russland. Foto: Aivo Lepland
– Dette er det sterkeste beviset for at havet i urtiden hadde høye konsentrasjoner av sulfat, forteller Aivo Lepland, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet.
Sammen med en gruppe internasjonale forskere har Lepland undersøkt to milliarder år gamle og godt bevarte saltavsetninger i Karelen i Russland. Resultatene er publisert i tidsskriftet Science.
De høye konsentrasjonene av sulfat, som dannes når svovel reagerer med oksygen, indikerer at det fantes betydelig mengder oksygen i havet da saltmineralene ble avsatt.
– Konsentrasjonene er mye høyere enn tidligere antatt og gjør at vi må revurdere våre ideer rundt den store oksygenhendelsen for to milliarder år siden.
Hendelsen Lepland viser til, «The Great Oxygenation Event», mener forskere inntraff for rundt 2,3 milliarder år siden. Det var på dette tidspunktet betydelige mengder oksygen begynte å produseres.
Men hvorvidt oksygenproduksjonen skjedde raskt, eller over mange hundre millioner år har lenge vært et ubesvart spørsmål. De nye resultatene indikerer det førstnevnte – et plutselig hopp i konsentrasjonen.
Avsetningene som er hentet opp fra opptil 2 900 meters dyp i Karelen, viser at sulfatkonsentrasjonen i havet for to milliarder år siden var omtrent 30 prosent av dagens nivå. Det kan indikere at det også var tilsvarende mye oksygen i havet på den tiden.
LES OGSÅ: Undersøker urgamle fosforitter
NGU sitter også på store mengder kjerneprøver fra regionen i Russland gjennom et internasjonalt boreprogram som ble utført i 2007. Prøvene har lagt grunnlaget for forskningen på hvordan verden så ut i prekambrium.
Bildene viser utvalgte deler av kjerneprøvene som ble hentet opp fra opptil 2 900 meters dyp i Russland. Begge prøvene i bildene består hovedsakelig av halitt – også kjent som alminnelig bordsalt. Foto: Blättler et al., 2018
