Ekskursjon til Elkem Tana. Foto: Fagskolen i Finnmark
Det er om lag ett år siden regjeringen la frem den nye mineralstrategien som skal legge til rette for mer, men samtidig grønnere, gruvedrift i Norge. Løfter vi blikket, ser vi at også EU tar grep for økt selvforsyning av mineralene og metallene vi er avhengige av. I fjor lanserte de lovforslaget om økt egenutvinning og -prosessering av kritiske råmaterialer – The Critical Raw Materials Act (CRMA). Lovforslaget ble vedtatt tidligere i år.
Både mineralstrategien og CRMA kan bidra til et større behov for personer med kompetanse innen gruvedrift, og i denne artikkelserien ser vi nærmere på utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr bergverksrelaterte studier.
– Nå er vi de eneste som tilbyr en fagskolestudie rettet mot bergverk, forteller Arve Hjulstad Johansen, bergingeniør og lektor ved Fagskolen i Nord – avdeling Kirkenes.
Han viser til at Stjørdal fagskole fra og med denne høsten ikke lenger tilbyr anleggs- og bergteknikk.
Avdelingen i Kirkenes er lokalisert ved Anleggsmaskinskolen som ligger tett opptil Sydvaranger gruve, og gruveselskapet var en pådriver for oppstarten av studietilbudet i 2014/2015.
Selskapet gikk konkurs kort tid etter grunnet lave råvarepriser, men et nylig oppkjøp gir grunn til at tro at det kan bli ny drift ved jernmalmbruddet i løpet av få år.
Studiet er en høyere yrkesfaglig utdanning og gir teoretisk og praktisk kompetanse innen anlegg og bergverk over tre år. De to første årene har studentene samme studietilbud, og på det tredje året velger de retningene anlegg eller bergverk.
Studiet er imidlertid ikke lagt opp som en fulltidsstudie. I stedet arrangeres det seks ukesamlinger i løpet av et studieår, og det treårige utdanningsløpet gir 120 studiepoeng, tilsvarende to fulltidsår. Årsaken er at studentene allerede er i jobb.
– De som går på anlegg er som regel selvstendig næringsdrivende innen anleggsbransjen, mens de som studerer bergverk gjerne er tilsatte i mineralbedrifter.
Johansen opplyser at totalkullet på det tredje studieåret gjerne ligger på 10 – 15 kandidater. Av disse har de fleste valgt anlegg – om lag en fjerdedel velger bergverk.
– Men det skal nevnes at enkelte av de som har studert anlegg hos oss, tar tredjeåret for bergverk i etterkant for å få ytterligere kompetanse. Det gir dem for eksempel mulighet til å bli bergteknisk ansvarlig for mindre dagbrudd.
Johansen legger imidlertid ikke skjul på at tilstrømmingen av studenter til bergverksfaget er begrenset og mener det gjenspeiler relativt lav aktivitet i landet vårt. Men selv om bergverkskandidatene i et normalår kan telles på én hånd, er studiet viktig både for å gi etterutdanning og påfyll til bransjen i takt med at den eldre garde pensjoneres.
Ønsker mer innspill fra næringen
I april inviterte fagskolen til en workshop i Kirkenes. Det overordnede temaet var det økte behovet for mineraler og metaller i Europa, som igjen er ventet å gi økt behov for kompetente medarbeidere til bransjen.
– Vi ville drøfte med akademiske kolleger og med næringen, inkludert internasjonale deltakere, utdanningsbildet i Norge og våre naboland, det faglige innholdet i studietilbudet vårt, og hvordan vi eventuelt kan gjøre utdanningen hos oss mer attraktiv.
Johansen fremholder at det var særlig interessant å diskutere fagskolens faglige innhold.
– Vi oppfordret næringen til å gi oss konkrete forslag til hvilken kompetanse vi skal gi studentene. Hva trenger de for eksempel av digital og praktisk kompetanse, og hvilken kompetanse sitter de på fra tidligere når de kommer til oss for etterutdanning?
Ifølge Johansen er det krevende å lage et studietilbud som skaper kandidater som passer for alle bedrifter innen den norske mineralbransjen.
– Bedriftene kan for eksempel ha ulike oppredningsprosesser, som igjen krever ganske ulik kompetanse. Så har vi selvfølgelig natursteinsbedriftene, som driver annerledes enn de som prosesserer malm.
Bergingeniøren fremholder at fagskolen og næringen fortsatt har en vei å gå når det kommer til å optimalisere studietilbudet slik at det passer bedriftene best mulig. Han er derfor tydelig på at skolen ønsker flere innspill fra næringen høyst velkomment.
– Vi skal utvikle oss parallelt med næringen og deres behov, og ikke ligge flere år bak dem.
Et annet aspekt som ble tatt opp under workshopen var hvordan studietilbudet kan gjøres mer attraktivt. Kan det tilpasses på en slik måte at det blir relevant for flere bransjer? Ja, mener lektoren.
– Jeg har eksempelvis tenkt tanken om at oppredningsfaget har mye til felles med resirkulering. I begge bransjer snakker en ofte om sorteringsmekanismer og -egenskaper, og jeg tror det kan være mulig for oss å skape et tredje tilbud på tredjeåret der vi fokuserer på resirkulering av bygningsmasser og asfalt og ser på gjenbruk i nybygg og nye veiprosjekter.
En oppfølgende workshop skal avholdes ved et bergteknisk universitet i Ostrava i Tsjekkia i slutten av juni, og Johansen opplyser at alle interesserte er velkomne.
Drar nytte av naboen
Som nevnt ligger avdelingen i Kirkenes nær Sydvaranger gruve. Til tross for at det ikke har pågått drift ved gruva siden 2015, mener Johansen bestemt at naboskapet har vært nyttig for fagskolen.
– Vi skulle gjerne hatt dem i full aktivitet, men vi har uansett hatt mulighet til å sende våre studenter på besøk. Førsteårsstudentene får besøke dagbruddet i løpet av den første studieuka, mens tredjeårsstudentene får se på oppredningsverket. Det hadde faktisk vært vanskeligere å få dette til om gruva hadde vært i drift.
Selv om det ikke har foregått utvinning i gruva på nærmere ti år, står flere personer på lønningslista. Gruva er på såkalt «care and maintenance», et begrep i gruvebransjen som innebærer at alt utstyr og infrastruktur vedlikeholdes i påvente av fremtidig oppstart.
Det har Fagskolen i Nord nytt godt av, for Sydvaranger har opp gjennom årene sendt flere personer inn på studiet. Johansen forventer imidlertid ikke stor pågang til studiet om og når gruva starter opp igjen, fordi det er ventet at den kommende arbeidsstokken vil være relativt ung, og fordi Sydvaranger jevnt og trutt har sikret seg etterutdanning av personell ved fagskolen gjennom nedetiden.
«Bruk oss»!
Han kan uansett meddele at det påtroppende kullet ved studiet ser ut til å bli større enn normalt: et tyvetalls, mot normalt 10 – 15.
– Én av årsakene kan selvfølgelig være at vi fra og med denne høsten er eneste tilbyder av bergverk på fagskolenivå, ettersom fagskolen i Stjørdal avslutter sitt tilbud. Men jeg tror også at vi har gjort en god jobb med å markedsføre oss selv.
– Vi har vært aktive ovenfor næringen og sagt til dem at de må bruke oss. Næringen er både våre leverandører og kunder. De sender oss kandidatene som vi utdanner, og de er våre kunder gjennom at de skal ha et «ferdig produkt».
Det gjenstår å se om den kommende høstens høye søkertall vil fortsette i årene som kommer. Johansen fremholder uansett avslutningsvis at det er vel så viktig med kvalitet som kvantitet: han ønsker at fagskolen skal kunne gi studentene så relevant kompetanse som mulig. Derfor mener han at det er avgjørende at næringen kommuniserer hva de trenger, og ikke minst hva de mener at de vil trenge noen år frem i tid, eksempelvis relatert til elektrifisering og autonom drift, som er på «full fart» inn i nye norske gruver og anlegg.
