Det kraftige jordskjelvet ved Jan Mayen 9. november var stort etter norske forhold, men ikke det siste, sier NGU-forsker. Men fastlands-Norge vil ikke oppleve like kraftige rystelser.
Kartet viser jordskjelv i Norden de siste 30 år. Illustrasjon: Keiding, M., O. Olesen, J. Dehls, 2018. Neotectonic map of Norway and adjacent areas
9. november rystet et kraftig jordskjelv Jan Mayen. Skjelvet ble ifølge NORSAR målt til styrke 6,8, og episenteret lå ca. 120 kilometer nordvest for vulkanøya.
– Det vil fortsatt skje store jordskjelv ved Jan Mayen så lenge øya ligger nært den aktive plategrensen. Men skjelvet 9. november var likevel stort etter norske forhold, forteller Marie Keiding, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en sak på ngu.no.
Plategrensen er den midtatlantiske ryggen, en undersjøisk fjellkjede som strekker seg gjennom hele Atlanterhavet.
Keiding jobber med geofarer ved NGU, og vant i år geoforskning.nos formidlingskonkurranse med sitt bidrag om jordskjelv i Norge.
Marie Keiding. Foto: Privat
Hun har deltatt i arbeidet om å utforme et kart som viser jordskjelv i Norden de siste 30 årene. Hvert år registreres et hundretalls skjelv i området vist på kartet, og i Norge er de fleste skjelvene lokalisert på Vestlandet og deler av Nord-Norge.
– Et jordskjelv så stort som 6,8 på Richters skala vil høyst sannsynlig ikke kunne skje på fastlands-Norge. Man mener at de største jordskjelvene på fastlandet vil kunne ha en styrke på 6-6,5.
– Slike skjelv skjer kanskje bare en gang hvert 10.000 år. Selv om 6,8 kanskje ikke høres ut som det er så mye mer, økes styrken ganske mye når skjelvet måles høyere på skalaen. Selvfølgelig er det svært vesentlig hvor nært man er skjelvet også, avslutter Marie Keiding.
