NTNU-professorene Steinar L. Ellefmo, Rune B. Larsen og Rolf Arne Kleiv mener vi utdanner for få mineralspesialister og driver for lite forskning innen leting og utvikling av mineralske råstoff. Foto: Kurt Aasly
I samarbeid med resten av Europa ønsker Norge å trygge selvforsyningen av kritiske mineraler, det vil si mineraler som inneholder kritiske metaller som må til for å realisere det grønne skiftet. Norge har et uttrykt ønske om å vise veien til sikker, ansvarlig og miljøvennlig gruvedrift der uønskede miljøavtrykk blir minimert.
Ved Institutt for geovitenskap (IGV) ved NTNU utdanner vi kandidater innen hele verdikjeden for mineralproduksjon fra funn av nye mineralforekomster over produksjon av salgbare mineraler til landskapsrestaurering etter avsluttet gruvedrift.
Flaskehalser i horisonten
Ønsket om å bli best i verden innen ansvarlig mineralproduksjon demonstreres i disse dager av Nordic Rutile og Blue Moon Metals som planlegger for klodens minste klimaavtrykk for kritiske mineralprodukter.
Da er vi godt på vei med å gi vårt bidrag til en bærekraftig løsning for Europas råmaterialkrise. Men vi har lang vei igjen og ser mange flaskehalser i den nære horisonten. Vi utdanner for få relevante kandidater og forsker for lite innen leting etter og utvinning av mineralske ressurser.
Vi har store ambisjoner, men mangler redskapene til å realisere dem.
Dette utsagnet har full støtte i EUs Draghi-rapport og et intervju i DN av sentrale aktører ved Sintef, NTNU, European Policy Centre og SKIFT. De slår fast at Norge muligens er det viktigste landet i Europa for funn og ny viten om kritiske mineraler.
Samtidig slår Draghi-rapporten fast at Europa henger etter Nord-Amerika og Kina når det kommer til FoU, utdanning og funn av kritiske mineralforekomster. I tillegg uttaler EU-kommisjonens Mathias Rauch at Norge ligger bak EU på initiativer som er viktige for utviklingen av vår mineralindustri – både innen FoU og utdanning.
Bare insentiver til havbunnsmineraler
Det avsettes titalls millioner til havbunnsmineraler, og dette er bra nyheter for UiB, UiT og NTNU der vi har omfattende forskning og utdannelse innen havbunnsmineraler og relevante marine teknologier.
Men når det tar opptil 20 år å utvikle en landbasert forekomst med kjente metoder – hvor lang tid tar det da ikke å utvikle en havbunnsforekomst der teknologiene ikke er på plass?
Vi må først høste de lavthengende fruktene på land og sikre kritiske råmaterialer for å løse de mange utfordringene planeten vår står overfor nettopp nå.
Uten funn av nye landbaserte mineralforekomster, blir det ikke noe grønt skifte, og da må vi ha de nødvendige økonomiske og logistiske rammene til å få det til – og det haster!
EU importerer 97 % av sine kritiske metaller. Drøyt 90 % produseres av Kina, som bruker eksporten av slike råvarer som politisk pressmiddel. Samtidig sitter USA tungt på egne ressurser og Europa står da uten adgang til disse imperative metaller til høyteknologiske formål.
Vår mest kritiske ressurs er studenter
Man må aldri glemme at vår mest kritiske ressurs er geologiske og teknologiske kandidater med ekspertise innen mineralressurser og ansvarlig utnyttelse av disse. Vi må utdanne mange flere enn vi gjør i dag for å møte mineralindustriens nåværende og fremtidige behov.
Til dette trengs insentiver som stimulerer og øker de geovitenskapelige institusjonenes handlingsrom og ikke den reduksjon vi ser i regjeringens nåværende statsbudsjett.
Vi har krevende tider foran oss, men vi må ikke glemme at Norge med sine sterke egalitære tradisjoner og høye utdanningsnivå har evnen til å omstille seg raskt. Dette demonstrerte vi innen råvareforsyning på 70-tallet da olje- og gasseventyret begynte. Den gang hadde vi ingen ekspertise innen offshoreoperasjoner. I dag er vi verdensledende!
Denne suksessen kan gjentas innen kritiske mineraler med en sterk satsning på utdannelse, forskning, innovasjon, for ikke å glemme insentiver for industrien og effektiv og forutsigbar lovgivning og regulering.
Oljeeventyret ble tuftet på store mengder risikovillig kapital. Mineralalderen krever tilsvarende risikovillighet fra offentlige og private aktører. Vi ved NTNU er parate til å løse vår del av oppdraget med økt FoU og utdannelse innen funn og ansvarlig utvinning av kritiske mineralressurser. Men hva ble det av insentivene?
STEINAR L. ELLEFMO
RUNE B. LARSEN
ROLF ARNE KLEIV
Professorer ved Institutt for geovitenskap, NTNU
