Toktet til Framstredet og det undersjøiske fjellet Aurora ble en suksess. Det er første gangen forskere har undersøkt og prøvetatt et såpass isolert område på jorda så langt nord.
Foto: HACON2021
I september og oktober reiste et internasjonalt team bestående av 17 forskere til et geologisk og biologisk unikt område på høye breddegrader i Framstredet mellom Svalbard og Grønland.
Prosjektet HACON har som mål å skaffe ny kunnskap om dyphavet i Arktis, og mer spesifikt fra det undersjøiske fjellet Aurora som har varme kilder og en unik fauna.
Les mer om prosjektet her: Jakter varme kilder i Arktis
Under kan du følge ekspedisjonen gjennom regelmessige oppdateringer (kilde).
Siste oppdateringer
25. oktober
Forskningsfartøyet RV Kronprins Haakon er tilbake i Longyearbyen etter å ha tilbrakt om lag tre uker i Framstredet vest og nord for Svalbard.
Dette er første gangen varme kilder har blitt grundig kartlagt så langt nord. Det undersjøiske fjellet Aurora representerer en av jordas minst utforskede og mest isolerte steder på 4 000 meters dyp under et permanent sjøisdekke.
Foruten grundig visuell dokumentasjon og kartlegging ved hjelp av en ROV, har forskerne også samlet inn godt og vel 100 visuelle, geologiske, geokjemiske og biologiske prøver.
I årene som kommer vil dette lede til en rekke nye forskningsartikler og ny viten om sårbare marine økosystemer knyttet til varme kilder og ikke minst om de varme kildene selv.
This work provides a baseline of information prior to the anticipated onset of commercial activity in the Arctic as a consequence of retreating ice cover. The analysis of the samples will allow researchers to assess if the fauna has evolved in isolation in the Arctic Ocean or if it is connected to other ocean basins. In addition, the data will provide a glimpse of how early life formed on Earth, and stir high interest in space exploration and the search for extra-terrestrial life in our solar system.
Ekspedisjonsdeltakerne. Foto: HACON 2021
21. oktober
HACON 2021-ekspedisjonen er den første som har klart å samle inn prøver av bergarter fra det undersjøiske fjellet Aurora i Framstredet.
Totalt ble 15 prøver samlet inn, deriblant fra de aktive skorsteinene, inaktive, kollapsede skorsteiner, samt fra små, jernrike skorsteiner dannet av mikrober som lever nær de varme kildene.
Ved hjelp av prøvene kan forskerne analysere alderen og sammensetningen av forekomstene ved de varme kildene for å forstå 1) forholdet mellom sammensetningen av skorsteinene og av væskene stiger opp fra dypet nær magmaen, 2) hvor lenge hydrotermisk aktivitet har funnet sted ved Aurora og 3) om og når de varme kildene og sammensetningen av væskene endret seg.
When the hot hydrothermal fluids flow deep under the seafloor, they dissolve and transport minerals from the volcanic rocks. When the fluids reach the seafloor, they mix with cold seawater, which causes the dissolved minerals to precipitate.
These minerals gradually accumulate at the vents, forming the chimneys and mounds that we see on the seafloor. The black smoke from the chimneys is also composed of tiny minerals that form when fluids mix with seawater.
The accumulation of these minerals provides a record of the history of hydrothermal venting at Aurora.
Foto: HACON 2021
12. oktober
Dagen før besøkte ROV’en det undersjøiske fjellet Aurora for siste gang, og toktet kan dermed notere seg seks vellykkede dykk.
Disse dykkene har blitt muliggjort gjennom fire års planlegging av en tverrfaglig, internasjonal gruppe forskere.
We have samples for all the scientific teams, which will tell a great story of deep hydrothermal vents under Arctic ice.
How they are formed and how do they evolve?
Which animals live there? Are they linked (or not) to other deep-sea animals outside of the Arctic Ocean?
11. oktober
På fire kilometers dyp er trykket svært høyt. Det hindrer likevel ikke en oase av liv i å trives blant de hydrotermale kildene på havets bunn.
Prøver av væskene som strømmer opp av de hydrotermale skorsteinene er avgjørende for å forstå hvilke mineralavsetninger som dannes, og hvordan væsken og mineralene bidrar til å skape et fungerende økosystem på Aurora.
Foto: HACON2021
7. oktober
Ekspedisjonen samlet inn de første leirprøvene i dag. Postdoktorene Kate Waghorn og Claudio Argentino ved CAGE forteller på ekspedisjonens nettsider at leire kan fortelle om mye prosesser som har foregått i området. For eksempel vil mange avrundede kvartskorn i leiren indikere at partiklene har reist langt.
Waghorn og Argentino lot seg begeistre over fargen på leiren. Leire er typisk grå, men Aurora-leiren var noe helt annet – oransje og gull med innslag av svarte striper.
De noe uvanlige fargene kan sannsynligvis forklares med mineraler som har blitt transportert av den hydrotermale sirkulasjonen fra dypt under havbunnen.
Understanding the mud at the Aurora vent field, including the exact cause for the colour and consistency will help us understand the history of venting at the site and also will help us understand the connection between the vents and fauna living nearby.
5. oktober
Første dykk ned mot Aurora er i gang og etter ca. 20 minutter får forskerne øye på en flott svart skorstein sett gjennom øynene til ROV’en. En liten prøve fra skorsteinen blir samlet inn og et team av forskere står klare til å ta imot den:
Chemists get the first samples, rushing them to the freezer. Next come the biologists searching for microscopic fauna. Lastly the geologists take what is left of the rock to their lab to dry it for later processing and analysis on shore. Everyone is very considerate with their equipment, careful that their inspection does not compromise the next scientists down the line.
Senere på dagen reiser forskningsskipet nordover mot havstrømmen for igjen å kunne flyte sakte sørover over Aurora. Dykk nummer to skjer klokken 16 på ettermiddagen.
Foto/illustrasjon: HACON2021
Foto: HACON2021
4. oktober
Ekspedisjonen har nådd Aurora. Planen er å finne åpninger i sjøisen som forskningsskipet kan ligge i mens ROV’en sendes ned mot det undersjøiske fjellet og de varme kildene.
Samtidig må ekspedisjonsdeltakerne ta hensyn til havstrømmene som går sørover (ca. 0,3 knop). Skipet vil derfor dra nordover, for så å sende ROV’en ned til Aurora. ROV’en kan holde seg relativt stasjonær mens forskningsskipet sakte flyter sørover og passerer ROV’ens posisjon. En stund etter passeringen, må ROV’en komme opp til overflaten for å «ta igjen» skipet.
2. oktober
RV Kronprins Haakon når området med sjøis og et par testdykk under isen blir gjennomført.
Foto: HACON2021
1. oktober
Ekspedisjonen når Molloydypet 160 kilometer vest for Svalbard tidlig morgen. Molloydypet er det dypeste havområdet innenfor norsk territorium. Det dypeste punktet er 5 569 meter.
Ikke lenge etter starter det første testdykket og Aurora når til slutt en maksimaldybde på mer enn 3 800 meter.
Illustrasjon: HACON2021
30. september
Forskerne på RV Kronprins Haakon setter seil og reiser mot Molloydypet. Ekspedisjonsleder Stefan Bünz (CAGE) forteller at ROV’en Aurora der vil dykke ned til ca. 3 500 meters dyp.
Aurora ligger i Framstredet langs den vestligste delen av Gakkelryggen (markert med grønt symbol). Den gule linjen viser reisen til toktet i 2019. Illustrasjon: HACON
29. september
ROV’en er installert, og dens titanarm åpner en flaske Svalbard Prosecco under en navneseremoni.
ROV’en får navnet Aurora, og fest- og kabelutstyret (tethered management system, TMS) heter Borealis.
Samme kveld starter testdykk i Isfjorden på om lag 200 meters dybde.
28. september
Innsjekk og ROV installert.
27. september
Teamet møttes ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) for å gjennomgå sikkerhet med hensyn på sjøis og isbjørner. Én av lærdommene var at sjøis på 10 centimeters tykkelse kan regnes som trygg å gå på, mens tungt utstyr krever minst 30 centimeter.
24. september
Teamet som opererer det fjernstyrte ubemannede fartøyet (ROV) ankom Longyearbyen og gjør nødvendige forberedelser.
HACON – Hot Vents in an Ice-covered Ocean gjennomføres av Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet (HI).
Internasjonale partnere er forskningsinstitusjonene Alfred Wegener Institut (AWI, Tyskland), Woods Hole Oceanographic Institution (WHOI, USA) og Cesam Universidade de Aveiro (UAVR, Portugal).
