Landskapet på Vestgrønland. Den stiplede, rød linjen viser et stort areal i fjellet der det mangler steinmasser. Pilene markerer store blokker som har blitt flyttet/rotert. Dette har blitt funnet igjen på bunnen av fjorden. Foto: Kristian Sannevig.
En tsunami er en stor havbølge som kan forårsakes av blant annet fjellskred nær innsjøer eller kystområder. Store steinmasser faller ned i vannet og energien skaper unormalt høye bølger. Disse kan gjøre stor skade på områdene de treffer.
For ca. 10 000 år siden gikk det som kan ha vært verdens største dokumenterte fjellskred med en enorm masse på hele 8,4 kubikkilometer. Dette tilsvarer volumet av Limingen, Norges åttende største innsjø.
Forskerne er ikke sikre på om hele fjellmassen raste på samme tid, men analyser fra havbunnen i fjorden rundt skredområdet tyder på at det er tilfellet.
– Vi kan se på landskapet at det må ha skjedd i én eller noen få hendelser, sier Kristian Svennevig til videnskab.dk.
Dersom massene raste i ett stykke antar forskerne at det kan ha forårsaket en 270 meter høy tsunami.
Svennevig er seniorforsker ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS), og en av forskerne bak studien som er publisert i tidsskriftet Geology.
Skredet i 2017 vekket interessen
I 2017 ble det utløst et annet skred på Vest-Grønland som ødela den avsidesliggende bygda Nuugaatsiaq. Bygninger ble ødelagt, 170 mennesker ble evakuert og fire personer mistet livet.
Massen til skredet var på 45 millioner kubikkmeter og utløste en 90 meter høy tsunami. Raset genererte et seismisk signal som antydet et jordskjelv med styrke 4,1.
– Etter fjellskredet og tsunamien har vi kartlagt flere fjellområder på Vest-Grønland og funnet ut at det har gått langt flere fjellskred enn vi først trodde, forteller Svennevig.
Over 100 ganger større
I studien analyseres flere skred som skjedde for rundt 10 000 år siden. Det største av disse var over 100 ganger større enn de som har gått på Vest-Grønland i nyere tid.
Forskerne vet ennå ikke nøyaktig når skredet fant sted. Dersom tidsperioden kunne bekreftes, ville skredet kunne kobles opp mot klimavariasjonene på den tiden. Da ville det vært mulig å vurdere hvilke geologiske prosesser og mekanismer som har vært i sving, skriver videnskab.dk i sin artikkel.
– Det globale klimaet har vært varmere enn det er i dag. Varmestigningen vi ser for omtrent 10 000 år siden, kan sammenliknes med temperaturstigningene i dag. Derfor kan man spekulere i om skredet kan kobles til nettopp denne perioden, påpeker Katrine Juul Andresen. Hun er professor ved Institutt for geovitenskap ved Aarhus Universitet.
To mulige årsaker
Forskerne ser på to ulike årsaker for fjellskredet. Enten skjedde det som følge av tining av permafrost eller tilbaketrekningen av isen etter siste istid.
– Dersom skredet skjedde som en direkte følge av at isen trakk seg tilbake fra området, vil fjellet være i likevekt i dag i forhold til den prosessen, forklarer Andresen.
Dersom skredet skjedde grunnet opptining av permafrost vil det være mer urovekkende for oss i dag ettersom vi lever i en tid med global oppvarming.
Permafrost består av frossent grunnvann og gjør fjellsider stabile ved å holde steinmassene sammen. Når frosten tines, mister fjellet denne stabiliteten og det kan oppstå skred.
