Ozonhullet over Antarktis, 28. september 2024. Illustrasjon: NASA, https://earthobservatory.nasa.gov/images/153523/ozone-hole-continues-healing-in-2024
Ozonhullet i 2023 var et av de største som noensinne har blitt observert i midten av september, og også et av de lengst varige. Dette skrev klima- og miljøinstituttet NILU i årsrapporten for 2023.
– Gjennom mange år med overvåking har vi fått mye kunnskap om ozonlaget og har estimater på når det vil bygges opp igjen. Likevel trenger vi økt forståelse av koblingen mellom ozonlaget og klimaendringer, og i hvilken grad skogbranner, vulkanutbrudd og andre forhold kan påvirke ozonlaget, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet til miljødirektoratet.no.
Heldigvis viser målingene fra 2024 en positiv utvikling. Under perioden med størst ozonnedbrytning, fra 7. september til 13. oktober, ble årets ozonhull rangert som det syvende minste siden Montrealprotokollen tredde i kraft.
Den langsiktige trenden viser også en gradvis forbedring.
Forpliktet til å redusere utslipp
Montrealprotokollen er en internasjonal avtale som ble undertegnet i 1987. Medlemslandene er forpliktet til å redusere utslipp av gasser som er skadelige for ozonlaget som klorfluorkarboner (KFK) og haloner.
Avtalen ble inngått som svar på global bekymring etter oppdagelsen av ozonhullet over Antarktis på 1980-tallet. Den har blitt beskrevet som en av de mest vellykkede miljøavtalene noensinne. Takket være protokollen viser ozonlaget nå klare tegn til bedring, og forskere anslår at det kan være fullstendig reparert innen 2066.
Jordens naturlige solfilter
Ozonlaget er et område i jordas atmosfære som inneholder ozon, en gass sammensatt av tre oksygenatomer (O₃). Det befinner seg hovedsakelig i stratosfæren, omtrent 15–35 kilometer over jordoverflaten.
Laget fungerer som jordens naturlige solfilter, ved å blokkere mesteparten av den skadelige ultrafiolette (UV) strålingen. Uten dette beskyttende laget ville mennesker, dyr og planter være mer utsatt for alvorlige helseskader.
– Målinger av ozon og UV-stråling fra de siste fire årene viser at utviklingen av ozonhullet over Antarktis fortsatt er et aktuelt tema, hele 40 år etter at mennesket oppdaget «hullet». Dette til tross for den globale innsatsen med å forby produksjon og bruk av ozonødeleggende stoffer, forteller Tove Svendby, seniorforsker i NILU til miljødirektoratet.no.
Reduksjon av ozon i atmosfæren kan ha mange årsaker, inkludert storskala vulkanisme, skogbranner og global oppvarming. Store mengder partikler blir transportert opp i stratosfæren og kan bidra til nedbrytning av ozon-molekyler.
geoforskning.no: Kosmisk stråling bak masseutryddelse
Forskerne peker også på endringer i polarvirvelen og vindmønstre på den sørlige halvkule som mulige faktorer bak utviklingen av ozonhullet de siste årene.
Kontinuerlig overvåkning i Norge
Norge har vært en aktiv deltaker i den globale innsatsen for å beskytte ozonlaget. Gjennom forskningsinstitusjoner som NILU overvåker Norge kontinuerlig ozonlaget og UV-strålingen. Data fra stasjoner i Oslo/Kjeller, Andøya og Ny-Ålesund (Svalbard) bidrar til global forskning og rapportering om ozonlaget.
Ozonlaget over Norge er i bedring takket være globale og nasjonale tiltak. Fortsatt forskning og overvåking er viktig for å sikre at denne positive trenden vedvarer, og for å overvåke virkningen av klimaendringer.
