UiB-professor Jostein Bakke er blant forskerne som har undersøkt hvordan landskapet under isen ser ut. Her ved kaien utenfor Folgefonnsenteret i Rosendal. Foto: Willem van der Bilt
– Islaget har endret seg dramatisk de siste 20 årene. Det går fort nå, sier Jostein Bakke, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) til nrk.no.
Sammen med flere forskere fra blant annet UiB, Institutt for miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og COWI AS, har Bakke publisert en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Frontiers in Earth Science.
I artikkelen kan vi lese at Folgefonna består av tre isdekker (Nordfonna, Midtfonna og Sørfonna) som alle trekker seg tilbake som følge av et varmere klima.
For å bedre forstå hvordan dette vil påvirke fremtidig produksjon av vannkraft, potensielle geofarer, turisme og andre konsekvenser for infrastruktur og bebyggelse, har forskerne kartlagt hvordan landskapet ser ut under isen ved hjelp av ispenetrerende radar og gjort modelleringer av isens fremtidige utbredelse frem mot henholdsvis 2120 og 2170 (100 og 150 år frem i tid).
Kartet nederst i artikkelen viser hvordan Folgefonna kan se ut i fremtiden under to ulike klimascenarier (tilsvarende FNs klimapanels RCP 2.6 («togradersmålet») og 8.5 («worst case»)).
Under scenario 1 vil fortsatt betydelige deler av isdekket være tilstede i fremtiden. Under scenario 2 vil isdekket være svært lite i 2120 og helt borte i 2170.
LES OGSÅ: Vil kartlegge landskapet under isen
Radarmålingene har blant annet avslørt at topografien under isen er nokså lik som landskapet rundt isen med dype daler og høye topper. Målingene viste videre at mediantykkelsen av isen i Sørfonna, som er tykkest, er nærmere 190 meter og med en maksimaltykkelse på ca. 570 meter.
Landskapet under isen viser at om isen forsvinner helt, kan om lag 30 nye vann dukke opp, hvorav det største vil være 4,7 km2. Det skjulte landskapet viser videre hvordan den fremtidige avrenningen kan bli. Forskerne har identifisert terskler i berggrunnen som vil styre vannretningen.
– Vann som i dag renner vestover eller nordover, vil endre kurs sørover. Flere av kraftanleggene som ligger ved breen vil få mindre tilførsel, opplyser Bakke til nrk.no.
Ifølge Bakke har kraftbransjen i for liten grad tatt hensyn til kunnskapen vi har fått om drenering av isdekker og -breer.
– Jeg har ikke hørt så mye diskusjon om dette ennå. Men det må nesten komme. Skal en gjøre nye investeringer innen vannkraft, må dette være en del av vurderingen. Det har det ikke vært så langt, sier Bakke.
Han legger til:
– Det blir en dramatisk omveltning for vannkraften mange steder.
Ett av vannkraftverkene som kan få mindre vann de neste tiårene er Mauranger. Statkraft har planer om oppgraderinger her som kan gjøre kraftverket til det femte største i landet.
– Denne forskningen er av interesse for Statkraft. Men vi er klar over problemstillingen og har erfart det for eksempel i Rana kraftverk. Der tok Vestisen i Okstindbreen et nytt løp for 4 -5 år siden, og forsvant ut som tilsigsfelt, skriver pressetalsperson Knut Fjerdingstad ved Statkraft til nrk.no.
Jostein Bakke bemerker imidlertid at avsmeltingen av Folgefonna kan gi potensial for mer kraftproduksjon enn vi har i dag.
Forskerne poengterer videre at avsmeltingen kan påvirke turistnæringen. De fleste utløpsbreene som i dag trekker turister til regionen vil forsvinne i løpet av det neste århundret, og kun den høyest-liggende isen vil gjenstå.
Trolig vil Øvre Buerbreen, Nedre Buerbreen, Bondhusbreen og Møsevassbreen forsvinne først. Artikkelforfatterne skriver at Buerbreen og Bondhusbreen er populære turistattraksjoner som er viktige for den lokale økonomien.
Tilbaketrekningen av isen kan også få betydning for fremtidige potensielle geofarer, primært flom og ras. Forskerne peker spesielt på at flom fra bredemte sjøer bør følges nøye med på.
Les hele forskningsartikkelen her
