15. januar smalt vulkanen Hunga Tonga-Hunga Ha´aapai i Stillehavet da den gikk i et kolossalt utbrudd. Utbruddet dannet en 1,2 meter høy tsunamibølge som kort tid etter traff Nuku´alofa, hovedstaden i Tonga. Tsunamien traff senere også øystatene Fiji og Samoa, samt New Zealand og etter hvert også andre land som grenser til Stillehavet som USA og Peru.
Ifølge vulkanolog Shane Cronin ved University of Auckland, New Zealand, kan vulkanutbruddet ha vært det kraftigste vi så langt har sett på denne siden av årtusenskiftet.
Ifølge NASA kan mengden energi som ble utløst av utbruddet 15. januar ha tilsvart Hiroshima-bomben flere hundre ganger (4 – 18 megatonn TNT).
Hva forårsaket det voldsomme utbruddet?
Svaret, ifølge NASA-forsker Jim Garvin, er kort fortalt vann. Han forteller at vann, selv i små mengder, er i stand til å skape voldsomme vulkanutbrudd om det kommer i direkte kontakt med magma.
Årsaken er at vannet raskt fordamper og utvider seg kraftig. Det bidrar både til mer eksplosive utbrudd, men også større mengder aske. Slike utbrudd er vi blant annet kjent med fra Island.
Garvin påpeker imidlertid at Tonga-utbruddet var uvanlig. I dette tilfellet har langt større mengder vann kommet i kontakt med magmaet enn normalt.
Han spekulerer i at det kan skyldes at berggrunnen var svekket og at et stort areal kan ha kollapset på én gang slik at store mengder sjøvann har rent ned til magmakammeret.
Øya sprengt bort
Den vulkanske aktiviteten hadde imidlertid pågått i om lag én måneds tid før det virkelig smalt, ifølge NASA. Utbruddet startet faktisk allerede i midten av desember, men var da langt mindre kraftfullt.
De skriver videre at Hunga-Tonga-Hunga Haápai har blitt bygget opp av undersjøiske vulkanutbrudd. Et utbrudd i 2015 førte til at det ble dannet landmasser mellom de to øyene Hunga Haápai og Hunga Tonga. To øyer ble til én.
Mesteparten av den «nye» øya ble imidlertid destruert av utbruddet 15. januar, og nå står kun deler av de to tidligere øyene igjen.
Hunga-Tonga-Hunga Haápai, som altså er en undersjøisk vulkan, strekker seg 1,8 kilometer opp fra havbunnen og måler 20 kilometer på tvers. Kalderaen har en diameter på fem kilometer.
Den regelrette eksplosjonen rystet jorda, og forskningsstiftelsen NORSAR rapporterte at de seismiske bølgene ble registrert på målestasjonene på fastlands-Norge, på Svalbard og på Antarktis:
Utbruddet skapte også en trykkbølge som skal ha gått jorda rundt tre ganger. Den ble først registrert i Norge på kvelden 16. januar, om lag 13 timer etter utbruddet. I Bergen steg det atmosfæriske trykket med ca. 1 hPa da trykkbølgen kom:
Trykkbølgen var imidlertid langt kraftigere i Stillehavet.
På New Zealand ble det rapportert om en atmosfærisk trykkstigning på opptil 7 hPa.
