Det er mye geologi å finne i nasjonalparkene. I Hardangervidda nasjonalpark ser vi her den store inkonformiteten. Det er hva geologene kaller denne grensen mellom urgammelt grunnfjell (lagdelt gneis) og yngre sedimentære bergarter (konglomerat). Ikke langt unna turstien mellom Hallingskeid og Ulvik finner vi denne grensen godt bevart. Lagdelingen i gneisen ble til under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen, for rundt én milliard år siden, men takket være det svake fyllittlaget som ble avsatt over (ikke synlig på bildet), har både gneis og konglomerat unnsluppet det meste av Den kaledonske deformasjonen. Foto: Halfdan Carstens
Det har ikke vært så mye diskusjon om hensikten med nasjonalparkene, bortsett fra ønsket om å bevare noe av naturen. Det har vært lagt mindre vekt på å forstå naturen som vi ser når vi besøker nasjonalparkene.
De fleste som besøker nasjonalparker drar trolig dit for å se uberørt og vakker natur, men er i mindre grad interessert i å forstå det de observerer. Det tror jeg at jeg vi kan gjøre noe med.
De fleste nasjonalparker har få plakater med informasjon om hva de kan se i naturen når det gjelder vegetasjon og dyreliv. Det er forståelig at det i de fleste tilfeller er begrenset plass til ordentlig faglig informasjon. Man kunne på hver lokalitet gi informasjon om hvor på nettet det finnes data og kart, jfr. Norges geologiske undersøkelse.
Vi kan imidlertid ikke forvente at folk flest er interessert i bergartene hvor tidlige generasjoner har bodd, men dersom vi var flinkere til å informere hva de betyr for plante- og dyrelivet i området tror jeg vi kan få opp interessen.
Livet på jorden trenger mange grunnstoffer, også de som er dødelige i store mengder. Disse kommer fra bergartene på land. Under forvitring går mineraler i sedimenter og bergarter langsomt i oppløsning av regnvann som er litt surt (lav pH). Dette svakt sure regnvannet blir nøytralisert raskt, spesielt hvis det finnes karbonatmineraler nær overflaten. Grunnvannet kan da bli mer basisk, dvs. det inneholder mye kalsium (karbonat).
Silikatmineraler som glimmer og kloritt inneholder kalium (K) og magnesium (Mg) og løses også forholdsvis raskt, og særlig svovel som inneholder mye jern (Fe) og som dessuten danner svovelsyre når det løses.
Feltspat, som det er mye av i gneiser og granitter, er en viktig kilde for kalium (K). Fosfat (P) er en viktig byggestein i livets DNA, som finnes i de fleste bergarter. Kvartsitter derimot, inneholder stort sett bare SiO2 og gir lite næring. Derfor blir det lite vegetasjon der.
Poenget er at næringstilgangen i jordsmonnet, som igjen er kontrollert av berggrunnen, varierer og bestemmer hvilke planter og trær som kan vokse der. Det lokale klimaet påvirkes av topografien og i Norge er den et resultat av erosjonen under istidene.
Istidene har sørget for mekanisk nedbrytning og knusing av bergarter og den siste istiden har etterlatt seg løsmasser som har gitt godt grunnlag for planter og dyr – inkludert fisk i de mange innsjøene. Det er en av grunnene til at det vokser bjørk, gran og furu på forskjellige steder.
Bergartene vi har i Norge er resultatet av en lang geologisk historie med bevegelser av jordskorpen. Jordskorpen har hele tiden vært styrt av platetektonikk. Dette er «løse» plater av jordskorpen som har beveget seg fra Sydpolen til områder nær Nordpolen, hvilket betyr at de har vært gjennom store klimaendringer.
Vi finner for eksempel rester av bergarter som vi kaller sparagmitt som ble avsatt i bassenger ganske nær Sydpolen, dvs. sparagmitten er dannet/avsatt under ekstremt kalde forhold.
Da Rondane nasjonalpark ble etablert i 1962, var det betydelig motstand mot å sette strenge restriksjoner på bruken av store arealer. Det var ofte beite for sauer og krøtter som ble sperret av.
Tidligere var det et område ved Mysusæter med flere setre som ligger til den nordlige del av Furusjøen. Det var et veldig rikt seterliv der før nasjonalparken ble opprettet.
Det var derfor vanskelig å akseptere at økonomisk virksomhet måtte legges ned på grunn av nasjonalparkene. Det tok man delvis hensyn til fordi langs elva som renner fra Rondevatnet mot Mysusæter var det uttak av skifer som ble brukt til hus og veier. For å unngå at den skulle bli stoppet, ble grensen for Rondane nasjonalpark lagt langt inn på vidda slik at dette steinbruddet ble liggende utenfor parken.
Uttak av løsmasser (leire, sand og grus) ble ikke alltid beskyttet like mye. Det ble imidlertid sterke restriksjoner på veiene inne i nasjonalparker og på driften av skog og beite.
Det er stadig flere som ser verdien av å ha nasjonalparker. Vi tror imidlertid verdien av dem er større enn det vi har klart å formidle. Verdien kan økes ved å vise til og forklare den sterke koblingen mellom geologi og prosesser i jordskorpen og biologi.
KNUT BJØRLYKKE
Professor emeritus ved Universitetet i Oslo
