NGU og CAGE har initiert to samlinger der formålet er å diskutere muligheten for internasjonale vitenskapelige boringer i norske farvann.
Kartet viser hvor IODP og forgjengerne tidligere har samlet inn prøver i norske farvann. Borekjernene er gull verdt for forskerne. Illustrasjon: Google Earth / IODP
I godt og vel 50 år har internasjonale boreprogrammer i havet gitt oss økt kunnskap om ressurser, klima, tektonikk og dynamikk på Jorda. Boreprogrammene har virket under ulike faner og formål, og heter nå International Ocean Discovery Program (IODP).
Det nåværende samarbeidet der en rekke universiteter og forskningsinstitusjoner deltar, varer frem til 2023 og har som overordnet formål å øke vår kunnskap innen feltene klima, liv i dypet, geodynamikk og geofarer.
Det ligger stor prestisje i å delta på de internasjonale boreprogrammene, og norske forskere har i en årrekke vært involvert i slike, både i norske farvann og i fjerne strøk.
Flere forskningsledere har tatt til orde for økt norsk aktivitet ved IODP, både i øyemed om deltakelse, men også for å få lagt ekspedisjoner til hjemlige strøk. Instituttleder Matthias Forwick ved UiT Norges arktiske universitet er én av disse.
Og tidligere i juni arrangerte Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT en todagers samling der norske og internasjonale forskere diskuterte mulighetene for vitenskapelige boringer ned i havbunnen vest for Svalbard.
Målet for møtet var å komme opp med et konkret forslag om boring adressert IODP. Spesifikt ønsket CAGE borekjerner som kan hjelpe forskerne å kvantifisere sammenhengene mellom storskala geologiske prosesser og metanlekkasjer i Framstredet.
Også i Trondheim jobbes det for økt norsk engasjement. I november vil NGU arrangere en konferanse som samler det norske forskningsmiljøet i en felles IODP-arena. Her kan forskerne presentere nye resultater fra tidligere ekspedisjoner, diskutere viktige funn og bidra med forslag for fremtidige ekspedisjoner.
Det foreligger også et fransk-initiert forslag om IODP-boringer i norske fjorder der formålet er å identifisere og rekonstruere postglasiale paleoklimatiske endringer og geofarer langs kysten basert på de sedimentære lagrekkene i fjordene.
