Innenfor det foreslåtte området som dekker både Norge, Sverige og Danmark befinner det seg flere store punktutslipp av CO2 tilknyttet industri. Sentralt i området ligger potensielle reservoarer i Skagerrak og Kattegat som kan gi relativt lave transportkostnader. Illustrasjon: Tel-Tek
-Dette prosjektet kan alene stå for 25 prosent av de nasjonale målene for år 2020 om reduksjon av CO2-utslipp, forteller administrerende direktør i Tel-Tek Marit Larsen.
EU-prosjektet ved navn «Interreg CCS» er ledet av forskningsinstituttet Tel-Tek i Skien og samarbeider blant annet med Universitetet i Oslo, Chalmers teknologiske universitet i Gøteborg og Universitetet i Gøteborg med flere. Interessen for prosjektet er også stor blant oljeselskapene, og Statoil er en av flere støttespillere.
Langs kysten rundt Skagerrak og Kattegat finnes det mye industriell virksomhet. Totalt har forskerne identifisert 13 millioner tonn CO2 per år fra punktutslipp i regionen. 10 av disse 13 millioner tonnene kan potensielt fanges, transporteres ut i havet og lagres i reservoarer hvert år.
Fire delprosjekter gir helhet
Interreg CCS er et helhetlig og konkret prosjekt som søker å redusere CO2-utslippene fra de skandinaviske landene i betydelig grad. Prosjektet består av fire delprosjekter.
Det første delprosjektet omhandler geologiske undersøkelser for å finne potensielle reservoarer for lagring av CO2 i Skagerrak og Kattegat. Dette er ledet av Per Aagaard, professor ved Institutt for geofag,Universitetet i Oslo.
De øvrige delprosjektene ser blant annet på nødvendig infrastruktur som må ligge til bunns, konkrete transport- og lagringsalternativer og det politiske, økonomiske og juridiske rammeverket som må ligge rundt.
Ambisiøst
Statoil har lenge vært ledende på CO2-fangst og -lagring i Norge. Et reservoar i tertiær under Sleipner-feltet har lagret ca. én million tonn CO2 hvert år siden 1996. Nå ønsker Larsen og hennes skandinaviske samarbeidspartnere å konkretisere prosjektet som har som mål å fange, transportere og lagre det tidobbelte av dette volumet.
-Det er allerede et ambisiøst prosjekt, men vi ser også på muligheten for å utvide radiusen og inkludere enda flere industrielle områder langs vestkysten av Sverige. Vil vil da kunne nå 50 prosent av de nasjonale målene for utslipp i Skandinavia, fortsetter Larsen entusiastisk.
Brukbare reservoarer
Det aktuelle området for lagring av CO2 er på mange måter en fortsettelse av Oslofeltet, men dekket av Mesozoiske og yngre sedimenter. Vi hadde liten tro på dypere deler som er omdannet både av vulkanisme og overleiring. Vi var derfor usikre om vi ville lykkes i å finne brukbare reservoarer, forklarer Aagaard.
Men etter hvert viste det seg at det finnes både sedimentære bergarter og strukturelle og stratigrafiske feller tilgjengelig i området. Skagerrak/Kattegat-plattformen i nord har svakt hellende sedimentlag, og i det Norsk-danske bassenget i sør befinner det seg større sedimentmektigheter som er delvis påvirket av salttektonikk.
-Mot sør-vest har vi identifisert reservoarer av trias og jura alder med brukbar porøsitet og permeabilitet. Dette er lik de vi kjenner fra Nordsjøen, fortsetter han.
Per Aagaard leder undersøkelsene av geologien i Skagerrak og Kattegat. Her fra CLIMIT-konferansen oktober. Foto: Ronny Setså
Aagaard og hans kollegaer har videre funnet potensielle strukturer som egner seg godt for lagring av CO2. Det er snakk om både strukturelle feller i form av flate til svakt hellende akviferer, samt domer assosiert med salttektonikk.
Unngår hydrokarboner
At valget for lagring falt på Skagerrak og Kattegat skyldes ikke bare nærheten til flere store industrier med høye utslipp av CO2 i regionen.
Det var avgjørende for oss å finne reservoarer som ikke tidligere har produsert hydrokarboner. Skal større mengder CO2 injiseres ned i et reservoar, må man nødvendigvis presse ut det som ligger lagret der fra før. Dette kan dreie seg om saltvann, ferskvann eller hydrokarboner. Restmengder av sistnevnte fra et tidligere oljereservoar ville kunne ført til betydelig forurensning, avslutter Per Aagaard.
Prosjektet er forventet å være ferdigstilt på slutten av året. Da foreligger en storstilt og helhetlig plan om fangst, transport og lagring av CO2 fra industrien i regionen. Planen vil kunne ha stor betydning for de skandinaviske landenes mål om reduksjon av CO2-utslipp.
Seismisk seksjon fra Skagerrak. De gule områdene markerer to sandsteinsformasjoner av trias/jura alder. Disse er aktuelle som et potensielt reservoar for CO2-lagring i Skagerrak. Illustrasjon: Per Aagaard
