Drenering er det eneste fysiske tiltaket for å stabilisere ustabile fjellpartier med reel effekt. Nå undersøker norske geologer og forskere hvordan dette kan gjøres ved Åknes.
Nye borehullsinstrumenter installeres høsten 2019. Foto: Gustav Pless
I 2017 startet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et prosjekt for å se på muligheten for å stabilisere fjellpartiet ved å drenere ut vannet i fjellet ved Åknes.
Åknes er en ustabil fjellside i Stranda kommune på Sunnmøre, med et volum på 54 millioner m3, det vil si rundt tusen ganger større enn Veslemannen-skredet som gikk i Romsdalen sist høst.
Hvis hele det ustabile partiet går ut i ett skred, vil det lage voldsomme flodbølger. De mest utsatte bygdene kan bli truffet av bølger som skyller 70–80 høydemeter opp på land.
Det er lite sannsynlig at hele den ustabile fjellmassen går ut i ett skred, men selv et skred som utgjør 10 eller 20 prosent av totalvolumet, vil forårsake flodbølger med enorme ødeleggelser.
For å unngå tap av liv er det etablert beredskap basert på overvåking, varsling og evakuering. Flere tusen fastboende og turister kan befinne seg innenfor faresonene.
Men beredskapen sikrer ikke mot materielle og økonomiske tap som kan bli enorme, ikke bare som følge av skredet og flodbølgene, men også av en langvarig og omfattende evakuering med store skadevirkninger på viktige samfunnsfunksjoner innenfor offentlige og private virksomheter.
De økonomiske tapene av langvarig evakuering følget av et stort skred, kan bli på mange titalls milliarder kroner.
Dette er motivasjonen for å utrede drenering av fjellet for vann, for å hindre skred, eller redusere faren for skred. Slike tiltak er gjennomført med god virkning, blant annet i Italia og Canada, og er så langt det eneste fysiske tiltaket som har hatt en reell effekt for å stabilisere slike fjellparti.
Vann virker destabiliserende på flere måter, men den viktigste effekten er vanntrykk i sprekker og glideplan, som reduserer friksjonen og øker de drivende kreftene.
Slik drenering har blitt utført med god virkning på fjellsider som Downie Slide og Dutchman’s Ridge i Canada, og Mt. De la Saxe i Courmayeur i Italia.
NVE har studert disse lokasjonene og har involvert en internasjonal ekspertgruppe med personer som jobber med stabilisering av nettopp disse fjellpartiene.
Prosjektet har til stor del omfattet datainnsamling for å bedre forståelsen for hvordan grunnvann oppfører seg i kraftig oppsprukkede bratte fjellsider.
Geodrilling har boret fire 200 – 300 meter dype borehull hvor det er plassert en ny type borehullsinstrumenter fra CSG Geotechnical Monitoring. Borehullene og instrumentene er trykkisolert med «packers» for å gjenskape de naturlige grunnvannsforholdene som eksisterte før hullet ble boret.
Dette har gitt god informasjon om høyfrekvente variasjoner i vanntrykk med varierende nedbør og snøsmelting.
NVE har sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU) også samlet inn og analysert resistivitetsdata for å kartlegge hvordan vannivåene varierer i tre dimensjoner.
NVE og Schlumberger har hatt et forskningsprosjekt for å tilpasse programvaren Petrel til datatyper og behov NVE har innenfor fjellskred. All data er samlet i en 3D geologisk modell i Petrel.
Universitetet i Oslo og NTNU er involvert i utredningen og har bidratt med viktige innspill innenfor hydrogeologi og grunnvann.
NVE er nå inne i en avsluttende og konkluderende fase av prosjektet der Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjennomfører en analyse for å estimere hvor stor stabiliserende effekt en drenering vil ha på fjellpartiet.
Aktuelle fysiske tiltak i fjellsiden inkluderer grøfting for å hindre overflatevann å renne ned i baksprekken, boring i fronten av fjellpartiet for å drenere ut grunnvann den veien og tunnel fra fjorden eller fra baksiden av fjellet for å oppnå en mer omfattende drenering av fjellpartiet.
Alle alternativ vil bli kost/nytte-vurdert og presentert for politiske myndigheter som fatter en beslutning etter at prosjektet er avsluttet ved utgangen av 2020.
Åknes rager på det høyeste 900 meter over Sunnylvsfjorden. Et ras kan forårsake flodbølger i fjorden og ramme de nærmeste bygdene. Foto: Gustav Pless
