Dannelsen av Domen med den spisse toppen til venstre i bildet startet med vulkansk aktivitet under isbreen for ca. 21 000 år siden. Den øverste delen består av lava dannet etter at vulkanen hadde smeltet seg gjennom isen. I bakgrunnen ses den snø- og bredekkede vulkanen Beerenberg. Foto: Eiliv Larsen, NGU
I gitte situasjoner kan selv små trykkreduksjoner over grunne magmakamre utløse vulkanutbrudd. Motsatt kan en ytre trykkøkning føre til at utbrudd hindres eller utsettes til trykket i magmakammeret har økt tilsvarende.
Ved slutten av siste istid var vulkansk aktivitet i Island kanskje så mye som 30 til 50 ganger hyppigere enn i periodene både før og etter. Den pågående isavsmelting førte til redusert trykk over magmakamre med den følge at aktiviteten økte. Dette ga en selvforsterkende effekt da økt tilførsel av varme førte til raskere bresmelting og dermed ytterligere trykkreduksjon og økt vulkanisme.
Et annet eksempel på vulkan – breinteraksjon har en også fra Island.
I oktober 1996 var det et jökulhlaup fra Vatnajökull. Dette var utløst av vulkansk aktivitet som over tid hadde smeltet breen over. Da isdemningen brast og vannet drenerte ut som et jökulhlaup, ble trykket over vulkanen brått redusert med den følge at den vulkanske aktiviteten ble reaktivert.
Jan Mayen er ei vulkanøy nord for Island. Det siste vulkanutbruddet skjedde i 1985. Dette fant sted på nordøstflanken av den 2 277 meter høye vulkanen Beerenberg på Nord-Jan. Beerenberg er i dag bredekket med et tyvetalls utløpere.
Under den lille istids maksimum i ca. 1850, var utbredelsen av disse utløperne adskillig større enn i dag. I siste istids maksimum var hele øya dekket av en iskappe, men det har inntil det siste vært uklart om det også har vært breer på de sørlige, lavere delene av øya etter siste istid.
Denne uklarheten ble definitivt ryddet av veien da vi for få år siden fant en til da ukjent bre i dette området. Breen var ikke tidligere kjent fordi den er helt dekket av vulkansk aske. Askelaget er såpass tykt at det har forhindret eller forsinket smelting av breen.
Magma fra Jan Mayen er alkalin med høyere innhold av vann og flyktige stoffer enn de fleste islandske magmaer. Derfor vil disse magmaene være mer sensitive for ytre trykkreduksjoner enn islandsk magma.
Isavsmeltingen etter siste istid skjedde som en følge av at klimaet ble mildere. Det er imidlertid flere eksempler på vulkansk aktivitet knyttet til isavsmeltingen. Om disse ble utløst av at isen over ble tynnere, kan vi ikke si med sikkerhet, men det er rimelig å anta at vulkanismen ble forsterket.
Uansett bidro den vulkanske aktiviteten til raskere isavsmelting. Etter siste istid har det vært breer i mange av de høyereliggende delene av Sør-Jan. Alle vi har klart å påvise, har smeltet på grunn av vulkansk aktivitet med påfølgende jökulhlaup, den siste så sent som for ca. 2 000 år siden.
Hva så med den aller yngste isavsmeltingen? Mellom den lille istids morener og dagens brerand på flankene av Beerenberg er det utallige eksempler på vulkankratre og andre spor av vulkansk aktivitet. Disse har ikke vært dekket av is, og har altså blitt dannet etter hvert som isen trakk seg tilbake fra 1850 og fram mot vår tid.
Vår hypotese er at vulkansk aktivitet ble utløst av at isen ble tynnere. Er dette riktig, kan vi kanskje forvente vulkansk aktivitet som følge av fortsatt tilbaketrekking av breene rundt Beerenberg.
Denne artikkelen er basert på forskning gjort i samarbeid med NGU-kollega Astrid Lyså. Noe av dette er publisert i disse åpne forskningsartiklene:
https://doi.org/10.1002/jqs.3280
https://doi.org/10.1111/bor.12482
Dette visste du ikke
I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.
Eiliv Larsen er glasialgeolog og forsker ved Norges geologiske undersøkelse. Han har arbeidet en rekke steder i Norge og i Arktis, i de senere år med hovedfokus på Jan Mayen.
Han utfordrer Synnøve Elvevold i Norsk Polarinstitutt.
