Ti år med vitenskapelige boringer

Norske forskere har gjennom ti år bidratt positivt til de internasjonale dypboringene verden over. Nå blir det vurdert om det norske engasjementet skal videreføres.

Morten Smelror, adm. direktør ved NGU, oppfordrer norske forskningsmiljøer til å utvikle egne prosjektideer i samarbeid med internasjonale forskningspartnere innen ICDP. Foto: Halfdan Carstens

I år kan vi markere tiårsjubileum for norsk medlemskap i ICDP.

International Continental Scientific Drilling Program (ICDP) er et flernasjonalt initiativ som skal fremme og finansiere vitenskapelige, kontinentale boringer. Boringene gir oss direkte innsyn i geologiske prosesser og fenomener som påvirker og former Jorda, samtidig som de gir oss muligheter til å teste geologiske modeller.

En omstendelig prosedyre

Programmet finansieres av UNESCO og 22 deltakerland.

Hovedmålene med ICDP-programmet er å sikre finansiering for effektiv planlegging og gjennomføring av boreprogrammer innenfor de temaene som er nevnt i faktaboksen. Forskere og ingeniører fra alle deltagerlandene, samt land som vurderer medlemskap i ICDP, har rett til å sende inn prosjektforslag til ICDPs vitenskapelige råd (SAG, Scientific Advisory Group).

Normalt vil man først søke om midler til å gjennomføre et eller flere internasjonale arbeidsmøter (workshops) der målsetting, organisering, finansiering og gjennomføring av det aktuelle boreprosjektet diskuteres og planlegges.

ICDP har etablert en operasjonell støttegruppe (OSG, Operational Support Group) som vil kunne bidra i planleggingsfasen, samt gi administrativ, teknisk og operasjonell hjelp under gjennomføringen av selve boreprogrammet.

OSG har utviklet skreddersydd boreutstyr for flere operasjoner. Den har videre et ansvar for utvikling og drift av ICDPs sentrale vitenskapelige og operasjonelle databaser.

Forslag som blir positivt vurdert av SAG vil bli videreutviklet til endelige prosjektforslag («full proposals»). Disse vil bli vurdert av ICDPs bredt sammensatte Executive Committee før det eventuelt formelt vil bli godkjent som et ICDP-prosjekt og tildelt en bevilgning av ICDPs AOG (Assembly of Governors).

Over hele verden

Norge ble ICDP-medlem i 2002. Medlemskapet finansieres av Norges forskningsråd (NFR), mens det administrative ansvaret for vår deltagelse er lagt til NGU.

Fra programmet ble opprettet i 1996 og fram til i dag er det kommet inn 284 ulike forslag, og i alt 55 planleggingsmøter og 32 boreoperasjoner er finansiert gjennom ICDP. Boreprogrammene er spredt over hele verden og inkluderer Hawai, Mt. Unzen i Japan (GEO 02/2004; «På vei inn i vulkanrøret), Chixulubkrateret i Mexico, Korintbukta i Hellas, San Andreas-forkastningen (GEO 02/2006; «Borer gjennom jordskjelvsonen»), Den østafrikanske riftdalen og Lake Bosumtwi i Ghana.

ICDP tilbyr også ulike opplæringskurs for studenter og forskere (inkl. boreteknikker, borehullslogging, hydraulisk testing, feltkurs m.v.). Utfyllende informasjon fins på www.icdp-online.org.

I 2005 ble det gjennomført en evaluering av ICDP (GEO 06/2006; «Suksess med vitenskapelige boringer»). Det internasjonale evalueringspanelet konkluderte med at de gjennomførte boreprogrammene hadde vært en suksess, og at man gjennom disse hadde greid å nå hovedmålene med ICDP.

Spesielt trakk panelet fram det vellykkede samarbeidet med industrien gjennom Mallik-prosjektet (boring og produksjon av gasshydrater i Arktisk Canada, GEO 04/2004; «Gigantisk ressurs»), dypboringsprosjektet på Island (GEO 07/2006; «Dypere, varmere – og enda mer energi») og verdien av at større grupper unge forskere er trukket inn i ICDP-prosjektene og ICDPs opplæringskurs.

Senkambriske studier

Norske forskere har vært og er involverte i flere ICDP- søknader og gjennomførte arbeidsmøter og boreprogram. Disse omfatter blant annet boringer i Malawi-sjøen (klima-arkiv for de siste 800 000 år), i Chesapeake Bay (meteoritt-krater fra sen eocen), Barberton grønnsteinsbelte i Sør-Afrika, i San-Andreas forkastningen i California, og i nordvestlige Russland (Jordas og livets utvikling i sen-prekambrium).

Gjennom ICDP har et norsk forskningsteam vært med på å bore langt inn i urtiden. Her ser vi Victor A. Melezhik med noen få av de 3650 metere med kjerner som ble hentet opp fra tre områder vest i Russland («The Fennoscandian Arctic Russia – Drilling Early Earth Project»). Foto: Halfdan Carstens

Hensikten med boringene i Nordvest-Russland var å få tak i sammenhengende kjernemateriale fra et 600 million år langt intervall som dekker grensen mellom arkeisk og paleoproterozoisk tid (2500-1900 million år). Et av målene var å studere den senprekambriske ”eksplosjonen ”av aerobisk betinget liv (GEO 01/2007; «Borer inn i urtiden»).

Dette geologisk sett meget interessante tidsintervallet kjennetegnes av omfattende mafisk vulkanisme, vid forekomst av såkalte båndete jernmalmavsetninger, verdens eldste dokumenterte istider, utviklingen av en oksygenholdig atmosfære, den største dokumenterte karbonisotop anomalien (Lomagundi-Jatulian hendelsen), samt avsetninger av store mengder karbonrike sedimenter (shungitter) tolket som verdens eldste kjente kildebergarter for petroleum.

Prosjektet ble ledet av Victor A. Melezhik ved NGU og involverte en bredt sammensatt gruppe med 60 forskere fra 13 ulike land. De vitenskapelige resultatene er samlet i 3 omfattende bøker som er publisert på Springer Forlag.

To nye prosjekter

Nordiske forskere har fått godkjent et nytt og et midlertidig forslag til boreprogram.

Det første, og nå godkjente, nordiske forslaget er fremmet av David Gee og Chris Julin fra Universitetet i Uppsala, sammen med bl.a. Peter Robinson ved Norges geologiske undersøkelse. Forslaget omfatter boring av to dype hull, ned til om lag 2,5 km, i det kaledonske skyvedekket mellom Trondheim og Østersund.

Det er identifisert to mulige borelokaliteter ved Järpen og ved Åre. Målet er å framskaffe grunnleggende data som gjør oss i bedre stand til å forstå prosessene bak den kaledonske fjellkjedefoldingen, og på den måten gi oss økt kunnskap om fjellkjededannelser av Himalaya-typen.
    
Det andre forslaget går ut på å studere strukturelle og mekaniske uttrykk og egenskaper til post-glasiale forkastninger i den nordlige delen av Fennoskandia. Forslaget er fremmet av Ilmo Kukkonen fra den finske geologiske undersøkelsen, Odleiv Olesen fra Norges geologiske undersøkelse og Maria Ask fra Luleå Tekniska Universitet.

De vil også undersøke dagens og tidligere tiders seismiske aktivitet og stress, samt de hydrologiske egenskapene til de postglasiale forkastningssystemene. Studiet vil omfatte flere lokaliteter i nordlige Skandinavia, og det vil bli boret flere hull ned mot 1000 m ved hver lokalitet. Aktuelle borelokaliteter omfatter Stuoragurraforkastningen i Finnmark, Pärvieforkastningen i Nord-Sverige, samt Pasmajärvi- og Suasselkäforkastningene i Nord-Finland.

Interessant for norske forskere

En samlet oversikt over norsk deltagelse og innsats i ICDP er nå gjort tilgjengelig på ICDPs hjemmesider. Vårt medlemskap i ICDP løper fram til 2013.

Spørsmålet om videreføring vil nå bli behandlet av styret i Norges forskningsråd. Norske forskere oppfordres til å utnytte de mulighetene som vår deltagelse i ICDP gir. De internasjonale planleggingsmøtene er åpne for alle interesserte, og tidspunkt og sted for møtene blir annonsert i EOS.

Hvis du arbeider med problemstillinger som tas opp i de kommende planleggingsmøtene bør du ta kontakt med de internasjonale gruppene som nå utvikler forslag til nye boreprosjekter. Jeg vil også oppfordre norske forskningsmiljøer til å utvikle egne prosjektideer i samarbeid med aktuelle internasjonale forskningspartnere innenfor ICDP.

Denne saken ble først publisert i GEO 07/12.