Meteorittkrater: Torstrukturen

Norge har tre bekreftede nedslagskratre, men statistisk sett er det grunn til å tro at det kan finnes flere, både på land og til havs. Den kanskje beste kandidaten er Tor, en lite kjent, sirkulær struktur sørøst i Barentshavet.

Seismiske data fra Barentshavet. Illustrasjon: Sokkeldirektoratet basert på seismiske data fra TGS

Geokalender mai 2026

Området langs den østlige flanken av Nordkappbassenget er dekket av 3D-seismiske data. Seismikkekspertene vet godt at sirkulære strukturer i dette området også kan bety saltsøyler, men de har liten grunn til å tro at Tor består av salt som har blitt presset opp fra dypereliggende lag. Den passer ikke «profilen». Et nedslag fremstår som den mest plausible forklaringen.

Strukturen har en diameter på om lag 3,5 km. Det er sammenliknbart med Ritland og Gardnos som vi kjenner fra fastlandet, men langt mindre enn storebroren Mjølnirkrateret (40 km diameter) som ligger drøyt 150 kilometer mot vest.

Tidsflate. Illustrasjon: Sokkeldirektoratet basert på seismiske data fra TGS

Den antatte nedslagshorisonten – flaten som ble truffet under nedslaget – indikerer at hendelsen skjedde i tidlig kritt, noe senere enn Mjølnir, som er 142 millioner år gammel. Nærmere undersøkelser må til for å få bekreftet at Tor representerer et kosmisk sammenstøt. Ett skritt i riktig retning kan være at de seismiske dataene er ventet å bli frigitt for akademia i 2026.

Abonner på GEO-magasinet og kalender, eller bestill tidligere utgaver, her

Ronny Setså

https://geoforskning.no/meteorittkrater-torstrukturen/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER