Forskerne ved Senter for geobiologi utvikler metoder for å påvise liv på Jorda milliarder av år tilbake. Forskningen kan også lære oss hvordan liv kan påvises på planeten Mars.
JAKTER ELDGAMMELT LIV: Nicola McLoughlin er forsker ved Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen. Hun leder prosjektet Investigating the Emergence of Life on Earth 3+ billion years ago. Foto: CGB
Jorda er ca. 4,6 milliarder år gammel, og forskere tror livet har eksistert i minst 3 milliarder av Jorda historie. Men nøyaktig hvor gammelt livet på Jorda er, og hvordan det oppstod, er usikkert.
Like usikkert er det hvordan spor etter eldgammelt liv faktisk ser ut.
– Mange er raske til å forbinde en spesiell egenskap til en bergart med mikrobiell aktivitet, men i mange tilfeller kan det være mekaniske eller kjemiske prosesser som er opphavet. En viktig del av forskningen vår går derfor ut på å sikre oss mot falske signaler, forteller Nicola McLoughlin, forsker ved Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen.
McLoughlin er forskningsleder for prosjektet Investigating the Emergence of Life on Earth 3+ billion years ago. Prosjektet varer ut 2014 og skal forsøke å ta rede på når og hvordan livets opprinnelse fant sted.
Isotoper og strukturer
LIVSTEGN: Mikrotekstur i vulkansk glass fra havbunnen. Bildet er hentet fra atlaset som snart blir publisert. Foto: Fisk og McLoughlin, 2012
Prosjektet har som mål ikke bare å lære mer om livets opprinnelse, men også utvikle metoder som kan benyttes for å påvise det. I følge McLoughlin benytter forskerne i dag hovedsakelig to metoder for å påvise mikrobielt liv.
Den ene metoden er geokjemisk analyse. Forskerne ved Senter for geobiologi har for eksempel funnet ut at små sulfidlommer i arkeiske putelavaer inneholder en unik isotopsignatur. Denne signaturen er et tydelig kjemisk fingeravtrykk for mikroorganismer som levde i havbunnen og livnærte seg på svovelholdige mineraler.
Den andre metoden går ut på å identifisere mikroteksturer i bergarter som kun mikrober kan ha skapt. Det er knyttet en viss usikkerhet til denne metoden, men McLoughlin forteller at forskerne har kommet langt på vei når det gjelder å kartlegge slike biogene strukturer.
– Vi har jobbet mye med hvordan slike strukturer kan gjenkjennes. For eksempel har vi nylig dokumentert hele spekteret av mikroteksturer i vulkansk glass på havbunnen. Dette har resultert i et atlas1 med potensielle mikroteksturer som også kan brukes mot Jordas urtid, påpeker McLoughlin.
Liv på Mars
Curiosity-roveren er et kjemisk laboratorium på størrelse med en bil. Den kjører i disse dager rundt på overflaten av Mars for å finne spor etter tidligere liv. Foto: NASA
Etter hvert som forskerne lærer mer om hvordan de kan gjenkjenne kjemiske spor, isotopsammensetninger og strukturer som vitner om eldgammelt liv, vet de også hvordan liv kan påvises på andre planeter.
NASA-roveren Curiosity kjører i disse dager rundt på overflaten av Mars. Den har blant annet i oppdrag å finne spor etter tidligere liv på den røde planeten. McLoughlin tror selv at Mars en gang var et hjemsted for enkle former for liv.
– Jeg tror det har vært liv på Mars. Planeten har tidligere hatt både en atmosfære og vann på overflaten. En kan faktisk argumentere for at Mars var mer et mer livsvennlig sted enn Jorda for et par milliarder år siden, hevder McLoughlin.
Curiosity er et kjemisk laboratorium med en rekke instrumenter som kan analysere sammensetningen til bergartene. Men noen må avgjøre hvilken informasjon roveren skal se etter. McLoughlin mener forskningen ved Senter for geobiologi er svært relevant.
– Vi kan bidra med vår kunnskap om hvor Mars-roveren bør lete, hvilke instrumenter den bør bruke og hva den skal se etter, avslutter Nicola McLoughlin.
LES OGSÅ: Liv på land tidligere enn antatt
1 Fisk and McLoughlin (2012). Atlas of alteration textures in volcanic glass from the ocean basins. Geosphere in press.
