Polhavet er et av verdens minst utforskede områder. Mange geofaglige hemmeligheter venter på å bli oppdaget, mener norske forskere.
Tor Arne Johansen er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Ronny Setså
– Vi har mange grunner til å utforske Polhavet, fremholdt Tor Arne Johansen, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen under et møte i april om norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Møtet ble holdt i forbindelse med at Norges Forskningsråd i disse dager skal utforme den fremtidige strategien for norsk polarforskning.
Johansen nevnte blant annet geologisk kartlegging av jordskorpen og naturressurser, økt forståelse for den geologiske og klimatiske historien, samt avgrensning av territoriale krav som grunnene for hvorfor Norge bør spile en mer aktiv rolle i utforskningen av Polhavet.
– Norge er verdensledende på geologisk kartlegging av ikke-polare områder. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal gjøre en innsats også i dette området, sa Johansen.
Og dette er i følge Johansen langt mer enn tomme ord. Blant forskningsmiljøene er interessen for videre utforskning av Polhavet stort.
Arktisk petroleumskonsortium
Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges geologiske undersøkelse, SINTEF, Universitetet på Svalbard og NTNU har allerede lagt planer for et arktisk petroleumskonsortium med formål å innhente grunnleggende kunnskap om områdene nord for Svalbard.
– Fokuset vil være petroleumsprospektiviteten, samt utvikling av metoder for seismiske skyting i områder dekket av is, utdypet Johansen.
Platetektonikk og vulkanisme
Men også grunnforskning står sentralt for norske forskere når det kommer til Polhavet. Professor Jan Inge Faleide ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo fortalte at det nye Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), er interessert i å forske på den arktiske geologien.
– Polhavet representerer en stor vulkansk provins («Large Igneous Province», LIPs) fra krittiden, som trolig kan lenkes opp mot masseutryddelser og store klimaendringer, sa Faleide.
Han påpekte videre at Polhavets tektoniske historie er relativt ukjent, og at forskerne ved CEED ønsker å kartlegge denne i årene som kommer.
Viktig område for klimaforskning
Stein Sandven er administrerende direktør for Nansensenteret. Foto: Ronny Setså
Blant foredragsholderne var også Stein Sandven, administrerende direktør i Nansensenteret. Han fortalte at klimaet i Polhavet er ett av hovedområdene for senterets forskningsaktiviteter.
– Vi har i en årrekke overvåket isen og sjøen i Arktis. De klimatiske endringene som pågår i verden påvirker Arktis sterkest, og området fungerer dermed som en «kanarifugl i kullgruva» for det globale klimaet, fremholdt Sandven.
I følge Sandven driver Nansensenteret innovativ forskning i Arktis. Over de neste årene skal de blant annet ut plassere ut måleinstrumenter under isen for å gjøre akustiske målinger på parametere som temperaturer og istykkelser.
– Permanente måleinstrumenter og ubemannede fartøy under isen vil kunne gjøre oss i bedre stand til å monitorere langtidsendringer av temperaturen i dyphavet, hevdet Sandven.
Også for SFF-senteret Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE) vil Polhavet være et fokusområde.
– Arktis er et nøkkelområde for å forstå hvordan gasshydrater dannes, oppfører seg og hvordan de kan påvirke miljøet og klimaet, sa senterleder Jürgen Mienert.
Møtet ble avsluttet med en diskusjon der også tilskuerne fikk si sin mening om Norge burde bli en større forskningsaktør i Polhavet. Blant dem var leder for Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen, Nils Kvamstø.
– Polhavet representerer et globalt kunnskapshull og må derfor kartlegges bedre i årene som kommer. En større arktisk satsning, også for Norge, virker dessuten helt riktig i lys av klimautfordringene verden står ovenfor, fremholdt Kvamstø.
Viktige innspill
Camilla Schreiner er direktør for Avdeling for klima- og polarforskning i Norges Forskningsråd. Foto: Ronny Setså
Også Norges Forskningsråd var representert på møtet. Camilla Schreiner er geofysiker og direktør for Avdeling for klima- og polarforskning i Forskningsrådet.
– Innspillene fra forskerne er svært viktig for oss når vi skal utarbeide polarstrategien. Vi ønsker at norsk polarforskning skal bli dristigere og mer synlig internasjonalt, og dette vil komme frem av den nye strategien, avsluttet Camilla Schreiner.
