CSEM-teknologien får stadig flere ben å stå på. Under en konferanse i Oslo fortalte en rekke olje- og teknologiselskaper om teknologiens nytteverdi innen leting og geologisk kartlegging.
Jan Ove Hansen, Statoil. Foto: Ronny Setså
– Etter 2009 har CSEM for fullt begynt å demonstrere sin nytteverdi. Teknologien har gjort oss i bedre stand til å redusere risikoen på prospekter, fremholdt Jan Ove Hansen i Statoil under CSEM-konferansen i Oslo 14. mai.
Konferansen ble arrangert av Norsk Geologisk Forening og GeoPublishing og samlet norske og internasjonale oljeselskaper og leverandører av CSEM (Controlled-source electromagnetic).
LES OGSÅ: Sterk utvikling for CSEM
Teknologien går kort fortalt ut på kartlegging av resistivitet under havbunnen. Resultatet er et bilde av undergrunnen som kan tolkes med hensyn på innholdet av fluider i reservoarbergarten.
Egnet for Barentshavet
– CSEM kan være et nyttig supplement i Barentshavet fordi det gjør oss i stand til å skille høye og lave metninger av hydrokarboner, fortsatte Hansen.
Barentshavet har gjennom de siste istidene blitt presset ned under vekten av isen. I etterkant har dette ført til stor heving og i noen tilfeller migrering av olje og gass. Derfor finnes det restmengder av hydrokarboner (lav metning) mange steder i regionen som ikke har økonomisk verdi.
LES OGSÅ: Kartlegger isens effekt på petroleumssystemer
Flere av foredragsholderne understreket nytteverdien av CSEM i kombinasjon med seismikk.
– CSEM er sensitiv for fluider i reservoarene, men egner seg ikke for å kartlegge strukturer. For seismikk er situasjonen motsatt. Ved å kombinere de to metodene kan vi få økt kunnskap om både strukturer og væsker, fortalte Janniche Iren Nordskag i Statoil.
– Kombinering av metodene har blant annet vært avgjørende for funnet av Johan Castberg (tidligere Skrugard), poengterte Nordskag.
Egnet for salt og basalt
Michael Holsten, Chevron. Foto: Ronny Setså
CSEM-teknologiens potensial ligger også i muligheten den gir for bedre å kartlegge reservoarer i områder med basalt eller salt. Michael Hoversten i Chevron fortalte om selskapets erfaringer ved å kartlegge sedimentære lag i og under basalten mellom Færøyene og Shetlandsøyene.
– CSEM ga oss et bedre bilde av sedimentene under basalten enn vi ville fått med seismiske undersøkelser alene. Vi var i stand til å skille silisiklastiske sedimenter fra vulkanoklastiske sedimenter, sa Hoversten.
Sistnevnte sedimenter er sjeldent egnet som reservoar. Dermed kan teknologien hjelpe oljeselskapene å unngå dyre og bortkastede boringer i disse.
– CSEM reduserer risikoen og har blitt et viktig verktøy når vi tar våre beslutninger, uttalte Hoversten.
Også saltstrukturer kan skape hodebry for oljeselskapene. Seismikk klarer sjeldent å gi tilstrekkelig gode bilder av flankene til saltdomer, som regnes som gode feller for hydrokarboner.
– Ved å integrere seismikk, CSEM og tyngdemodellering, kan vi få et bedre bilde av reservoarer i komplekse områder. Regioner med saltstrukturer er et godt eksempel på dette, fortalte Efthimios Tartaras i Schlumberger.
Åpner opp nye områder
CSEM-teknologien måler resistiviteten i undergrunnen. Det kan gi informasjon om hvilke væsker som befinner seg der. Illustrasjon: EMGS
Også Svein Ellingsrud i EMGS, som holdt det avsluttende foredraget, bekreftet CSEM-teknologiens nytte i områder med kompleks geologi.
– CSEM er nøkkelen som åpner opp mange områder i verden som nå kan kartlegges bedre. Mange oljeselskaper har i lang tid unngått områder med utbredt vulkanisme og/eller salt. Det kan det bli slutt på nå, fremholdt Ellingsrud.
Svein Ellingsrud, EMGS. Foto: Ronny Setså
Men CSEM kan benyttes til mer enn leting. Flere av foredragsholderne påpekte også teknologiens muligheter for å avgrense/bestemme størrelse på funn, samt for geologisk kartlegging og bedre tolkning av seismiske profiler.
Neste konferanse finner sted i 2017. Innen den tid har CSEM sannsynligvis fått enda bedre fotfeste i industrien og videre demonstrert sin verdi som verktøy innen «de-risking», leting i komplekse områder, avgrensing og kanskje monitorering av produserende reservoarer (4D).
