Sur nedbør og kollaps av ozonlaget etter utslipp av vulkanske gasser kan ha forårsaket Jordas aller største masseutryddelse.
Bildet viser nederste del av De sibirske trappene som ble dannet under voldsom vulkansk aktivitet i perm og trias. Foto: MIT / Benjamin Black
I overgangen mellom perm og trias opplevde Jorda den aller største masseutryddelsen.
Omtrent 95 prosent av alt liv i havet og 70 prosent av liv på land forsvant. Masseutryddelsen er også kjent som «Den store døden» og skjedde da alle kontinentene var samlet i et superkontinent, Pangea.
Hva som stod bak massedøden har lenge vært omdiskutert, men mange forskere har pekt på vulkansk aktivitet fra De sibirske trappene som en sannsynlig kandidat.
LES OGSÅ: Dødsårsaken kan være kartlagt
Nå har amerikanske forskere simulert hva gassutslippene i forbindelse med den vulkanske aktiviteten i Sibir kan ha betydd for atmosfæren og livet på Jorda.
Ved å simulere hendelsen gjennom globale klimamodeller, mener forskerne at store mengder gass, deriblant CO2 og svovel, ble tilført atmosfæren.
De store utslippene av CO2 og spesielt svovel skal ha resultert i svært sur nedbør over den nordlige halvkule med pH-verdier så lavt som 2, tilsvarende surheten til sitronsaft.
Den ekstremt sure nedbør kan ifølge forskerne ha ført til at næringsstoffer i jorden ble fjernet slik at plantene døde ut. Dessuten skal svingningene mellom sur og normal nedbør ha stresset plantelivet ytterligere.
I tillegg til å gi sur nedbør, skal de vulkanske gassene også ha tæret på ozonlaget. Forskerne hevder 5 til 65 prosent av ozonlaget ble borte og dermed utsatte dyr og planter for mer ultrafiolett stråling fra verdensrommet.
