Det nye forskningssenteret ARCEx skal fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i nordområdene. Senteret består av en rekke aktører innen akademia og industrien.
Karin Andreassen er leder for Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx) ved Universitetet i Tromsø (UiT). Foto: Ronny Setså
– Målet er å bygge opp et sterkt forsknings- og kunnskapsmiljø for petroleumsleting i nordområdene. Fokuset vårt er på de geofaglige forholdene og ressursgrunnlaget, forteller Karin Andreassen, leder for Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx) ved Universitetet i Tromsø (UiT).
I mai 2013 ble det kunngjort at det nye senteret skulle legges til UiT. Utlysningen var basert på nasjonale prioriteringer og behov i Petroleumsmeldingen, Nordområdemeldingen og OG21-strategien. Sentralt sto et politisk ønske om et bedre kunnskapsgrunnlag for petroleumsleting og –virksomhet i nordområdene og i Arktis.
Forskningen i senteret består av seks arbeidspakker. Den første arbeidspakken har som mål å forbedre kunnskapen om de storskala prosessene som har formet og påvirket de sedimentære bassengene og korrelere geologiske hendelser i nordområdene og Arktis.
– Ved å forstå den geologiske historien i stor skala, kan vi så gå mer i detalj i den andre arbeidspakken. Der vil vi definere ulike typer petroleumssystemer og hvordan oljen har blitt dannet og migrert til reservoarene. Dette kan ha foregått annerledes enn i de petroleumssystemene vi kjenner til lenger sør på norsk sokkel, forklarer Andreassen.
Miljøaspektet viktig
Ikke minst er miljøaspektet viktig for ARCEx. Miljøet og økosystemene i Nordområdene og Arktis er svært sårbare, samtidig som kunnskapen om dem er relativt begrenset.
– I den tredje arbeidspakken er målet å fremskaffe mer kunnskap om økosystemene og hvordan ulike former for petroleumsleting påvirker dem, påpeker Andreassen.
Forskerne vil blant annet gjøre økotoksikologiske eksperimenter der de tester ut sensitiviteten til de ulike biosystemene og hva de tåler av miljøendringer og eventuelle lekkasjer av hydrokarboner.
Andreassen påpeker at det finnes økosystemer som faktisk livnærer seg på hydrokarboner som lekker opp fra havbunnen, men at effekten av lekkasjer i de fleste tilfeller trolig er ødeleggende for organismer.
Teknologi for nordområdene
R/V Helmer Hansen ligger i havn utenfor Tromsø. Båten inneholder en rekke instrumenter og laboratorier for å kunne utføre undersøkelser av havbunn og livet i havet. Foto: Jasmine Nahrgang, UiT
Andreassen forteller videre at senteret gjennom den fjerde arbeidspakken vil utvikle ny og forbedret teknologi for leting.
– Seismikk er et viktig verktøy for leting etter petroleum. Vi vil forbedre metodene for seismisk innsamling i områder som er islagte og finne ut hvilke innsamlingsmetoder som er optimale, og til hvilke tider, sier Andreassen.
Andreassen påpeker også at det er et behov for å vite hvilke innsamlingsmetoder som best mulig kan ivareta økosystemene og spesielt dyrelivet i Nordområdene. Her er for eksempel valget av frekvensområder for seismiske kilder viktig.
– En interessant del av forskningen vår på teknologisiden, er utviklingen av fjernmålingsteknologi. Dette har potensial til å bli kostnadseffektivt og ikke minst skånsomt for miljøet og økosystemene, samtidig som vi kan kartlegge og overvåke store områder.
Forskerne ønsker blant annet å bruke droner – ubemannende fly – for dette formålet, og Andreassen tror dette vil bli en viktig del av ARCEx sin forskning i årene som kommer.
Syntetisk seismikk er et annet forskningsfelt Andreassen påpeker som fremtidens letemetodikk.
– Syntetisk seismikk er seismiske data basert på kjente geologisk formasjoner på land. Det er en enorm fordel for oss å kunne vite hva de seismiske dataene vi ser på faktisk representerer, og det kan hjelpe oss å forbedre vår evne til å tolke reelle seismiske data fra havområdene, hevder Andreassen.
Utdanning og kommunikasjon
Studenter i feltarbeid utenfor Tromsø. En viktig del av arbeidet i ARCEx vil være å utdanne studenter i petroleumsrelaterte disipliner. Foto: Jasmine Nahrgang, UiT
Den femte arbeidspakken fokuserer på utdanning og kommunikasjon.
– ARCEx vil tilby topp internasjonal utdanning innen petroleums-geofag, biologi og økotoksikologi gjennom bachelor-, master- og PhD-program ved UiT og gjennom samarbeid med partner-universitetene, forteller Andreassen.
Andreassen sier videre at senteret vil spesielt tilby skreddersydde kurs som adresserer petroleums- og økosystemene på Barentshav-sokkelen.
Stor interesse fra industrien
ARCEx er fortsatt i oppstartsfasen, og ifølge Andreassen er det fortsatt en del formaliteter som må ferdigstilles. Men alle deltakerne i senteret er mer eller mindre på plass, og finansieringen er klar.
Norges forskningsråd står for ca. 33 prosent av budsjettet som totalt er på ca. 220 millioner kroner. 33 prosent av finansieringen kommer fra de industrielle partnerne, og de resterende midlene kommer fra egenfinansiering, ulike offentlige midler og de akademiske deltakerne.
Senterets varighet er i utgangspunktet satt til åtte år. Men ifølge Andreassen er målet at ARCEx skal bli et varig samarbeid, og hun har tro på at det er fullt mulig.
– Forutsetningen for at vi kunne sette i gang senteret var at industrien skulle bidra med minst 25 prosent av midlene. Det at de har bidratt betydelig mer enn dette forteller oss at interessen er stor, fremholder Andreassen.
Andreassen påpeker at senteret vi ha en sentral posisjon for fremtidens petroleumsleting– og produksjon i Nordområdene og Arktis.
– ARCEx er viktig for industriutviklingen i Nord-Norge og for økt samarbeid mellom petroleumsselskapene og akademia. Vi fremskaffer ny kunnskap, utdanner personell og bygger opp ny kompetanse som industrien vil nyte godt av i årene som kommer, avslutter Karin Andreassen.
