CO2 kan lagres permanent i bergarter gjennom mineralisering. Serpentinitt (grønne og brune bergarter øverst i bildet) erstattes av magnesittrik kleberstein (grå bergart i nedre halvdel av bildet). Fra Linnajavriområdet i Nordland. Foto: Oliver Plümper, PGP.
I Norge injiserer og lagrer vi CO2 i geologiske formasjoner under havbunnen. Det har også vært fokuset for de fleste forskningsprosjekter. Nå vil norske forskere undersøke om lagring på land kan bli et nytt alternativ. Gjennom prosjektet MiniCCS skal forskere og industripartnere finne ut om gamle mafiske og ultramafiske bergarter kan fungere som lokale lagre for klimagasser.
Det er Bahman Bohloli fra NGI som leder prosjektet i samarbeid med Universitetet i Oslo, Norges Geologiske Undersøkelse og BI. Prosjektet finansieres med 14,7 millioner kroner av Gassnova sammen med Gassco, Equinor, Hydro og 44.01 Norge AS.
– Norge leder an i forskning på lagring av CO₂. Dette er det første prosjektet som undersøker muligheten for å lagre CO₂ i gamle bergarter, sier Bohloli til ngi.no.
Vil lagre karbondioksid der utslippene skjer
Bakgrunnen for prosjektet er et ønske fra industrien om å undersøke muligheten for små CO₂-lagre på land, nær områdene der utslippene oppstår. Dersom dette viser seg mulig, kan behovet for transport av klimagassen over lange avstander reduseres.
Som en del av arbeidet har NGI kartlagt hvor mafiske og ultramafiske bergarter finnes i Norge, og hvordan disse forekomstene ligger i forhold til dagens utslippskilder.
Forskerne skal nå undersøke om bergartene har de nødvendige egenskapene for sikker og effektiv lagring av klimagassen.
– Vi må finne ut om det finnes hulrom i bergarten, i form av porer eller sprekker, som gir nok plass til å lagre CO₂. Disse kan variere fra mikroskopiske størrelser til flere centimeter. Vi må også forstå om disse gamle bergartene fortsatt har evne til å ta opp CO₂, forklarer Bohloli til ngi.no.
Den ideelle og permanente lagringsmåten for karbon er som karbonatmineraler. Bundet i fast fase vil karbon ikke lenger være mobilt.
Ultramafiske bergarter, det vil si opprinnelig olivinrike bergarter dannet i Jordas mantel, er spesielt reaktive når de eksponeres for CO2-holdige fluider. Slike bergarter er vanlige i ofiolitter, hvor havbunnsskorpe og øvre mantel er skjøvet opp på et kontinent under en platekollisjon. I Norge finnes slike bergarter langs hele den kaledonske fjellkjeden. I de fleste av disse ser man eksempler på naturlig karbonlagring ved karbonatutfelling. Her har naturen selv lagret store karbonmengder.
geo365: CO₂ kan lagres i karbonatmineraler
Lovende resultater på Island og i USA
Tidligere pilotprosjekter på Island og i USA har vist lovende resultater. Der har opptil 60 prosent av injisert CO₂ blitt omdannet til faste mineraler i løpet av to til fem år. Dette forteller Bohloli i en artikkel på ngi.no.
Prosjektet er planlagt å gå over tre år, og dersom de norske bergartene viser seg å ha tilsvarende egenskaper, kan dette åpne for en ny måte å lagre CO₂ på. Resultatene kan dermed få betydning både for norsk industri og for utviklingen av fremtidige løsninger for karbonfangst og -lagring.
