Under GoNorths siste tokt i 2024, seilte FF Kronprins Haakon inn i Independencefjorden nord på Grønland, en fjord som knapt har blitt utforsket i moderne tid. Foto: Daniel Albert, GoNorth / SINTEF
1. oktober 2026 tiltrer Paul E. Renaud fra Akvaplan-niva som leder for forskningsprogrammet Polhavet 2050. Han overtar etter Bodil Bluhm, som har fungert som midlertidig leder siden januar 2026.
Renaud sier at det er en stor ære å bli valgt som leder.
– Det er litt av en drøm å jobbe i Polhavet med over 500 forskere, avansert teknologi og innovative verktøy innen samfunns- og naturvitenskap i det neste tiåret.
Polhavet 2050 er en tiårig storsatsing der regjeringen har satt av én milliard kroner i perioden 2026–2036. Programmet samler 18 norske institusjoner og dekker et bredt spekter av fagområder – fra klima og økosystemer til geopolitikk, havrett og teknologi.
Målet er å forstå Polhavet som et helhetlig system i rask endring, og å gi kunnskap som kan brukes til å forvalte et fremtidig «blått» og i perioder isfritt Polhav.
Polhavet 2050 bygger videre på erfaringene fra programmene Arven etter Nansen, som undersøkte marint klima og økosystemer i Barentshavet, og GoNorth, som fokuserte på geologi og fastjordsfysikk i Arktis. Programmet skal levere både grunnforskning og anvendt kunnskap til myndigheter og næringsliv.
Et Polhav i endring
Bakgrunnen for satsingen er dramatiske endringer i Arktis. Om få tiår kan Polhavet være tilnærmet isfritt om sommeren, noe som vil åpne for økt aktivitet innen shipping, fiskeri og ressursutvinning – men også skape nye miljø- og sikkerhetsutfordringer.
Polhavet 2050 skal blant annet:
- kartlegge hvordan klimaendringer påvirker hav, is og atmosfære
- forstå konsekvensene for økosystemer og biodiversitet
- vurdere risiko og muligheter ved økt menneskelig aktivitet
- utvikle nye modeller, observasjonssystemer og teknologi
Programmet vil bruke avansert infrastruktur som forskningsfartøyet Kronprins Haakon, samt satellitter, autonome plattformer og kunstig intelligens.
Tung Arktis-erfaring
Renaud har mer enn 30 års erfaring fra arktisk marin forskning, blant annet fra arbeid i Barentshavet, rundt Svalbard og i Polhavet. Han kommer fra stillingen som forskningssjef for klima og økosystemer ved Akvaplan-niva, og har også vært professor II ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Styreleder i Polhavet 2050, Jørgen Berge, mener ansettelsen styrker programmet.
– Paul Renaud er en meget erfaren og dyktig forsker med lang fartstid fra Arktis, sier Berge.
Han peker på at den påtroppende lederen også har vært involvert i utviklingen av vitenskapsplanen for Polhavet 2050, og dermed har god innsikt i programmets mål og ambisjoner – blant annet frem mot det internasjonale polaråret i 2032–2033.
Økt innsats i senere år
Norge er en av fem randstater rundt Polhavet, et basseng over fire ganger større enn Middelhavet. Siden FNs kontinentalsokkelkommisjon i 2009 godkjente Norges krav om en utvidet sokkel halvveis til Nordpolen fra Svalbard, har landet styrket sin rolle som polarnasjon.
Til tross for vår geografiske posisjon, har vitenskapelig aktivitet i Arktis lenge vært begrenset. De seneste årene har innsatsen imidlertid økt betydelig, ikke minst med GoNorth og Arven etter Nansen.
GoNorth gjennomførte tre tokt i perioden 2022–2024, og har gjennom disse samlet inn et vell av geologiske, geofysiske, oseanografiske, miljø- og isdata i lite utforskede områder. Disse dataene kan blant annet bidra til å løse noen av de naturvitenskapelige spørsmålene Polhavet 2050 skal undersøke.
Deltakende institusjoner i Polhavet 2050:
- Akvaplan-niva
- Forsvarets forskningsinstitutt
- Fridtjof Nansens Institutt
- Havforskningsinstituttet
- Meteorologisk institutt
- Norges geologiske undersøkelse
- NINA
- NORCE
- NORSAR
- Norsk Polarinstitutt
- NTNU
- NUPI
- Sintef
- Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling
- Universitetet i Bergen
- Universitetet i Oslo
- UiT Norges arktiske universitet
- UNIS
