Syrahdruene og -vinen fra nedslagskrateret smaker ulikt hva som ellers dyrkes i regionen, skriver vingården. Foto: Frank Brenker, Goethe University Frankfurt
Nede i kraterstrukturen står Syrah-vinstokkene som ble plantet i 1984 og 1992. Druene og vinen som produseres fra dem, smaker ganske annerledes enn hva som ellers dyrkes i regionen og i Frankrike – effekten, mener vi, er vår astronomiske historie.
Det skriver den sørfranske vingården Domaine du Météore, som bestemt mener at den runde forsenkningen i landskapet representerer sporene etter et meteorittnedslag for ca. 10 000 år siden.
Meteoritthypotesen ble foreslått (og forkastet) av flere geologer allerede på 1950-tallet, men det skulle altså gå omtrent 70 år før den ble etterprøvd og støttet.
Professor Frank Brenker ved Goethe University Frankfurt og kolleger samlet inn steinprøver fra vingården i flere omganger og analyserte dem i laboratoriet. Resultatene ble presentert på en planetærvitenskapelig konferanse i Texas i USA i 2023.
De fant flere indikasjoner på at et nedslag hadde funnet sted i det 200 meter brede nedsunkede området. Blant indikasjonene var breksjer (skarpkantede bruddstykker av berggrunnen), mulige årer av smeltebergarter og mikroskopiske nedslagskuler (impact spherules) som vitner om en høyenergikollisjon.
Teamet påviste også tilstedeværelsen av et unikt sprekkemønster i kvartskrystaller (sjokket kvarts) som kun det intense trykket fra et nedslag skal være i stand til å skape.
Geofysiske undersøkelser viste videre at kraterstrukturen hadde et svakere magnetfelt enn i området rundt. Aller svakest var magnetfeltet i sentrum av strukturen. Dette er ifølge Brenker en typisk indikasjon på et lite nedslagskrater.
Basert på alle observasjonene i sum, konkluderer forskerne med at vingårdens spesielle historie er sann og ikke kun et markedsføringsstunt.
I Norge har vi tre bekreftede meteorittkratre: Gardnos i Hallingdal, Ritland i Rogaland og Mjølnir i Barentshavet.
