Satellittfoto av den nordligste delen av Grønland (Peary Land). Foto: NASA Earth Observatory
Hvor gammel er egentlig Grønlandsisen?
En ny studie fra Nordøst-Grønland viser at Grønlandsisen var større enn forskere tidligere har trodd. Artikkelforfatterne har undersøkt sedimentlag på havbunnen utenfor Nordøst-Grønland ved hjelp av seismiske målinger og borekjerner. Resultatene viser at isen nådde helt ut til kanten av kontinentalsokkelen allerede for mer enn seks millioner år siden.
Tidligere forskning viser at de store istidene på den nordlige halvkule tiltok i omfang og hyppighet for rundt 2,6 millioner år siden. Den nye studien er ikke uenig i dette, men viser isen på Grønland var mer omfattende og variabel tidligere enn man har antatt.
– Dette er den første gangen vi kan vise til detaljer rundt istider på nordøst-Grønland så langt tilbake i tid, i et område som har vært svært lite studert i detalj tidligere, forklarer Frank Werner Jakobsen til uit.no.
Han er doktorgradsstudent ved Senter for is, kryosfære, karbon og klima (iC3) ved UiT Norges arktiske universitet, maringeolog og hovedforfatter av studien som er publisert i Copernicus.
Grønlandsisen var overraskende stor
– Dette betyr ikke at istiden på Grønland har vart i seks millioner år, men at det var en periode hvor isen var mer omfattende enn vi tidligere har trodd, forklarer Jakobsen til uit.no.
Grønlandsisen har ikke vært konstant nediset siden den gang, men resultatene viser et aktivt og skiftende isdekke.
I perioden mellom omtrent seks og fire millioner år siden rykket isen flere ganger ut over sokkelen. Det betyr at Grønlandsisen ikke var stabil, men reagerte på endringer i klima og havforhold. Deretter ser det ut til at det skjedde en intensivering med mer omfattende og tykkere isdekke for rundt fire millioner år siden.
Viktig for å forstå fremtidens klima
Grønlandsisen spiller en nøkkelrolle i det globale klimasystemet. Når isen smelter, bidrar det til havnivåstigning. Ved å forstå hvordan isen har reagert på tidligere varme perioder, kan forskere bedre vurdere hva som kan skje fremover.
– Forskning på tidligere istider er derfor svært viktig for å forstå det kompliserte samspillet mellom klima, isbreer og andre faktorer, avslutter Jakobsen i artikkelen til UiT.
