Et steinbrudd i Spania forteller om tidligere storskala lekkasje av hydrokarboner. Det gir verdifull kunnskap om forseglinger til fremtidige CO2-lagre.
Bildene er fra kalksteinsbruddet i Alsasua i nordvest-Spania som viser spor etter migrert olje. Foto: Harald Johansen / IFE
– For å forstå hvordan et CO2-reservoar kan holde på klimagassen, er det viktig å ha kunnskap om den forseglende takbergarten. Siden de potensielle CO2-reservoarene ofte ligger under havets bunn, har vi sjeldent mulighet til å studere dem i detalj, forteller Harald Johansen, leder ved Institutt for energiteknikk CO2-senter og arbeidsgruppeleder i forskningssenteret SUCCESS.
– Derfor finner vi stor nytte i å oppsøke lignende formasjoner, paralleller, på land.
I følge Johansen har forskerne i SUCCESS funnet en rekke steder i Europa og USA som har naturlige CO2-lekkasjer. Dette gjør det lettere å lære mer om prosessene som foregår i et CO2-reservoar.
LES OGSÅ: Vil spore ørsmå CO2-lekkasjer
Harald Johansen er leder ved Institutt for energiteknikks CO2-senter og arbeidsgruppeleder i forskningssenteret SUCCESS. Foto: Ronny Setså
Men disse parallellene har også sine begrensinger, først og fremst fordi lekkasjene skjer i veldig liten skala.
– For å kunne unngå storskala lekkasjer fra våre fremtidige CO2-reservoarer, er det avgjørende at vi kan studere fortidens storskala lekkasjer Vi fant ut at vi trengte å studere lekkasjer på større, forklarer Johansen.
Den kanskje beste parallellen forskerne har funnet til nå er et kalksteinsbrudd i Alsasua som ligger i Pyreneene i nordvest-Spania. Men det er ikke CO2 som har lekket ut her.
– I steinbruddet finner vi spor etter lekkasjer av hydrokarboner. Dette er faktisk en stor fordel for oss fordi det er mye lettere å få øye på olje enn CO2, fremholder Johansen.
Steinbruddet representerer en gammel migrasjonsrute for olje som for lengst har tørket inn. Men lekkasjene har satt spor.
– I sprekkene finner vi bitumen (svart, seigt hydrokarbon) og kalsittsement, og hver gang en ny vegg sprenges ut er det alltid noe olje som siver ut, sier Johansen.
I følge Johansen vitner prøvetaking av bergartene i sprekkene om at sementeringen har foregått mangfoldige ganger.
Store mineraliserte sprekker i Alsasua-steinbruddet vitner om gjentatte sykluser med oppsprekking og mineralisering. Foto: Harald Johansen / IFE
– Oppsprekkingen og sementeringen har skjedd i sykluser. Dette har resultert i storskala lekkasjer av hydrokarboner over lang tid. Vi kan lære mye om dynamikken som ligger bak slike lekkasjer fra dette steinbruddet, avslutter Harald Johansen.
SUCCESS er et samarbeid mellom forskningsmiljøene i Oslo og Bergen med kunnskap om CO2-lagring. Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige løsninger for å injisere, lagre og monitorere CO2 i undergrunnen. Disse løsningene er også kjent som CCS (Carbon Capture and Storage).
