Forskere ved CAGE har i sommer samlet inn prøver av karbonatskorper utenfor kysten av Vesterålen. Karbonatskorpene kan gi innsikt i fortidens og nåtidens utslipp av metan fra havbunnen.
Det fjernstyrte fartøyet (ROV) heises opp etter å ha samlet prøver på havbunnen ved Hola ved Vesterålen. Foto: CAGE
– Karbonatskorper dannes på steder der metan siver ut fra havbunnen. De kan fortelle oss en historie om tidligere og nåværende metanlekkasjer, forteller Jochen Knies, forskningsleder i Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø og forsker ved Norges geologiske undersøkelse.
I sommer gjennomførte forskerne ved CAGE et tokt ved Hola utenfor kysten av Vesterålen med forskningsskipet G.O. Sars. Hola er kjent for sine aktive og synlige utslipp av metan fra havbunnen.
Med seg på toktet hadde forskerne også et fjernstyrt fartøy (ROV), som ble benyttet for å samle prøver fra havbunnen.
Det var ved hjelp av denne ROVen at forskerne fikk samlet inn karbonatskorper ved lekkasjene ved Hola.
Karbonatskorper gir forskerne innsikt i tidligere tiders lekkasjer av metan fra havbunnen. Innfelt er Jochen Knies. Foto: Gudmund Løvø
Karbonatskorper dannes ved at mikrober livnærer seg på metan og sulfat samtidig som de produserer blant annet bikarbonat. Bikarbonat gjør vannet i sedimentene basisk og fører til utfelling av karbonater.
– I områder med metanlekkasjer opptrer vanligvis karbonatene magnesiumkalsitt, aragonitt og dolomitt, sier Knies.
Karbonatskorpene skal nå analyseres av CAGE og PhD-student Simone Sauer. Sauer skal forsøke å finne ut til hvilke tider og hvorfor metanutslippene har funnet sted.
– Ved å analysere isotopene i karbonatskorpene kan vi finne ut hva som er kilden til karbonet. Vi kan også bruke isotoper til å datere karbonatene for å finne ut når den ble dannet, forklarer Knies.
Forskerne har også tatt kjerneprøver av havbunnen for å studere sedimentene i nærheten av metanlekkasjene. De har videre kartlagt området rundt skorpedannelsene med multistråle-ekkolodd og grunn seismikk.
Toktet ble gjennomført i samarbeid med Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen.
Metan er en drivhusgass som er mer enn 20 ganger mer potent enn CO2. Metanlekkasjer på havbunnen har stor betydning for havets kjemi og livet i havet.
Lekkasjesteder er ofte en oase for liv som ikke benytter fotosyntese for å livnære seg.
