I november i år leveres det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon til Norge. Skipet gir bedre mulighet til å drive forskning i polare, isdekkede områder.
Norges eneste isgående forskningsfartøy kommer til landet i november i år. Våren 2018 skal det ut på første tokt. Her fra verftet i Italia. Foto: Øystein Mikelborg, Norsk Polarinstitutt
Det har tatt flere tiår med planlegging og den endelige prislappen vil lande på om lag 1,4 milliarder kroner.
27. februar ble Norges eneste isgående forskningsfartøy Kronprins Haakon sjøsatt, og i november ankommer det Norge.
I et foredrag ved Institutt for geovitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet i januar presenterte Øystein Mikelborg, leder for marine operasjoner ved Norsk Polarinstitutt (NPI), fremdriften til og planene for det nye fartøyet.
Kronprins Haakon vil eies av NPI, driftes av Havforskningsinstituttet og UiT forventes å bli den største brukeren.
Skipet er spekket med teknologisk utstyr beregnet for blant annet geologer, biologer og oseanografer.
Foruten et helikopterdekk og dynamisk posisjonering som holder skipet helt i ro, er det også bygget et eget operasjonssenter der alle signalene fra instrumentene behandles.
Et multistråle ekkolodd tillater kartlegging av havbunnen ned til 7 000 meters dyp, og det kan tas kjerneprøver på opptil 29 meters lengde. Et eget fjernstyrt, ubemannet fartøy (Ægir ROV) gjør at forskere kan undersøke havbunnen på opptil 6 000 meters dybde.
Totalt vil Kronprins Haakon inneholde hele 15 laboratorier, tre container-laber, fire kjølerom og to fryserom.
Skipet er designet for å kunne gå gjennom én meter tykk stålis med en hastighet på tre knop og har en kapasitet på 55 personer.
Kronprins Haakon skal døpes i desember i år, og første planlagte tokt er satt til våren 2018.
