Den norske strandflaten og det flate landskapet i sørvestlige deler av Skandinavia er et resultat av tropisk forvitring i sen trias. Norske forskere har publisert resultatene i Nature Communications.
Rester fra et tropisk klima: Strandflaten er bredest på kysten av Trøndelag og Helgeland. Bildet er tatt fra Torghatten med utsikt mot sør. Foto: Halfdan Carstens
Den norske strandflaten, inkludert flere områder i sørvest-Skandinavia og Utsirahøyden på norsk sokkel er trolig et resultat av at landskapet ble forvitret under et varmt og fuktig klima i sen trias.
Det er blant resultatene som norske forskere nå har publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications.
The inheritance of a Mesozoic landscape in western Scandinavia Nature Communications Ola Fredin, Giulio Viola, Horst Zwingmann, Ronald Sørlie, Marco Brönner, Jan-Erik Lie,Else Margrethe Grandal, Axel Müller, Annina Margreth, Christoph Vogt & Jochen Knies |
Forskerne har analysert og gjort dateringer (K-Ar) av leirmineralet illitt i kjente forekomster av saprolitt, som er forvitret grunnfjell. Lokalitetene det ble gjort dateringer på er Ivö i Sør-Sverige, Utsirahøyden i Nordsjøen og Bømlo i Hordaland.
– Dateringene av illitten gir oss en alder på når forvitringen fant sted. For alle lokalitetene kom vi frem til en alder tilsvarende sen trias, forklarer Ola Fredin, forsker ved Norges geologiske undersøkelse og førsteforfatter bak Nature-artikkelen.
Bildene viser forvitret grunnfjell ved Bømlo i Hordaland og er et resultat av et tropisk klima for om lag 200 millioner år siden. Foto: Fredin et al., 2017
Saprolitt Løs, forvitret bergart. Opptrer som et jordaktig og leirrikt omvandlingsprodukt dannet på stedet ved kjemisk forvitring av berggrunnen og har gjerne rødlig eller brunlig farge. Kilde: Norsk geologisk ordbok, 2013 |
Resultatene har viktige implikasjoner. For det første innebærer de en bekreftelse på at deler av det norske landskapet, først og fremst strandflaten, er betydelig eldre enn tidligere antatt.
Det er fortsatt riktig at de mange istidene har erodert, slipt og formet landet vårt, men grunnlaget ble altså lagt for omtrent 200 millioner år siden ved at det harde, robuste grunnfjellet ble kjemisk endret og dermed betydelig løsere og enklere for isen å erodere.
For det andre vet vi at deler at Utsirahøyden består av forvitret grunnfjell. Disse bergartene er oppsprukkede og porøse, og har vist seg å fungere utmerket som reservoarbergarter, ikke minst for oljefeltet Johan Sverdrup.
LES OGSÅ: Gammelt grunnfjell – mettet med olje
De nye metodene for datering av saprolittdannelse kan dermed også gi mer innsikt i forvitrede bergarter på norsk sokkel.
De nye resultatene støtter opp under strandflateteorien som ble formulert av blant andre Odleiv Olesen ved NGU for noen år siden.
LES OGSÅ: Strandflaten – ett skritt nærmere løsning på gåten
Ifølge forfatterne kan dateringsmetodene brukes for å bedre forstå tidligere tiders forvitringsprosesser og landskapsdannelser alle steder der saprolitt er bevart.
Les artikkelen i Nature Communications her
Bildet viser en kjerneprøve av grunnfjellet på Utsirahøyden. Det er svært oppsprukket og porøst. Foto: Fredin et al., 2017