Er fortiden veien til fremtiden?

Klimaet endrer seg raskere nå enn noen gang tidligere registret av mennesket, men har det skjedd endringer før? Ved å studere mikrofossiler kan vi «lese» klimahistorien tusenvis/millioner av år tilbake i tid.

A; Kart som viser havstrømmene langs norskekysten og inn i Barentshavet. NAC=Nord-Atlanterhavsstrømmen, NCC=Norges kyststrøm, NCaC=Nordkappstrømmen, BIC=Bjørnøystrømmen, ESC=Øst-Spitsbergenstrømmen. B; oversikt over området kjerneprøvene brukt i studien er hentet fra. Figuren er modifisert fra Dijkstra, et al., 2016.

Det er viden kjent at Golfstrømmen er viktig for å opprettholde et mildt klima i Norge da den går langs norskekysten og opp i Barentshavet. Sagt på en annen måte så er innstrømningen av varmt atlantisk havvann til Barentshavet med på å regulere klimaet i Arktis og Norge.

Innstrømningen av atlantisk havvann blir gjerne knyttet til endringer i temperaturen i Arktis. Ved å se på variasjoner i innstrømningen for tidsalderen vi lever i nå, kalt holosen, som startet for omtrent 11 700 år siden, kan vi få et inntrykk av hvor langt nord det varme havvannet fra Atlanterhavet har vært.

Ut i fra dette kan vi finne sykluser av varmere og kaldere perioder. Ved å studere tiden mellom de varme og kalde periodene kan man gi en «værmelding» på hvordan klimaet kan komme til å bli om det fortsetter i de naturlige syklusene.

Ved å studere sammensetningen av forskjellige arter av foraminifera, en mikroorganisme med et skjell laget av kalsiumkarbonat som blir lett bevart i havbunnsedimentene som et mikrofossil, kan man få et inntrykk av hvordan klimaet var den gangen disse foraminiferaene levde.

Eksempler på to typer foraminifera. Cribroelphidium excavatum (til venstre) og Nonionella labradorica (til høyre). Bildene er hentet fra nettstedet www.foraminifera.eu

Dette er mulig fordi forskjellige arter foraminifera trives under forskjellige forhold. Noen typer foraminifera trives best i varmere temperaturer, la oss kalle de for «Søringer», mens andre igjen trives best i kalde omgivelser og vi kan kalle de «Nordlendinger».

Ved å se på hvilke arter som er funnet sammen, og fordelingen av dem, kan vi lage oss et kart, slik som på værmeldingen, som viser hvilke temperaturer det var.

Kort fortalt var det under den første perioden av Holosen, for ca. 11 700 – 7 300 år siden, en kraftig havstrøm som gikk nordover og tok med seg varmt atlantisk vann opp langs norskekysten og inn i Barentshavet. Dette førte til at «Søringene» trivdes enda bedre i Barentshavet i denne perioden.

Havstrømmen ble så svekket, og temperaturen falt i perioden etter, for ca. 7 300 – 2 500 år siden. Det var flest «Nordlendinger» som levde i Barentshavet på denne tiden.

For 2 500 – 400 år siden var det fortsatt kaldere enn tidligere i holosen, men temperaturen og innstrømningen av atlantisk havvann styrket seg og sakte men sikkert startet «Søringene» å dra nordover og presset «Nordlendingene» enda lengre nord.

Klimautslipp fra oss mennesker er med på å gjøre det vanskeligere å gi et estimat på hvilket klima vi kan få i fremtiden, men det kan med stor sikkerhet sies at det vil bli varmere.

Ved å bruke klimainformasjon, fra blant annet foraminifera, har vi også en referanse på hvordan det var før mennesket startet å bruke fossil energi som olje, gass og kull, der mye av de giftige og forurensede stoffene til slutt ender opp i havet.

Fordi foraminiferaene formerer seg raskt reflekterer de klimaendringene gradvis. Med informasjon om de forskjellige artene av foraminifera, kan vi se i hvilken grad de påvirkes av endringene i havet når de tilføres avfallsstoffene fra prosessering, utvinning og bruken av fossilt brennstoff.

Denne studien bidrar med informasjon om hvordan det sørvestlige Barentshavet har endret seg gjennom holosen, med andre ord danner denne studien et grunnlag som fremtidig referanse.

Det sårbare økosystemet i arktiske områder er lett å påvirke, derfor er det viktig å kartlegge tidligere klimatiske forhold for å se hvor mye og hvordan menneskelige aktiviteter påvirker miljøet i havene på planeten vår.

De hittil lite og/eller upåvirkede områdene i Barentshavet er gode plasser å hente klimainformasjonen fra, da de er lite påvirket av menneskelig aktivitet og det er dypt nok til å få rene, uforstyrrede prøver.

Alt i alt er det viktig å lære om fortiden for å bli forberedt på fremtiden.