Sigmund Hanslien gjør en meningsfylt klimadiskusjon vanskelig når han ikke leser eller forstår det som skrives.
Jeg nevnte i mitt forrige tilsvar Hansliens feilslåtte konklusjoner til Sigmund Hansliens underlige innlegg Stordahls feilslåtte konklusjoner følgende:
«Hanslien kommenterer at jeg kun viser temperaturkurver eksempelvis for UAH frem til 2012. Da kan ikke Hanslien hverken ha lest første side i artikkelen min eller sett figur 1 som viser UAH som går frem til desember 2016 fra www.Climate4you.com?»
Også i sitt nye innlegg Kjell Stordahl svarer på min kritikk uten å svare viser Hanslien at han ikke har lest, eventuelt ikke forstått innlegget mitt Klimapanelets feilaktige estimater.
Hanslien starter dette innlegget med: «Stordahl hevder at 97,3 prosent av CIMP5 prognosemodellene viser for høy temperatur på jordoverflata».
IPCCs Synthesis report (2012)
For å være helt presis skrev jeg: «IPCC forsterker i sin Synthesis report (2014) [2] side 43 disse resultatene. De har brukt 114 simuleringsmodeller. For perioden 1998 – 2012 viser 111 av de 114 prognosemodellene for høy temperatur. Det betyr en feilsannsynlighet på 97,3 %».
Jeg la inn referansen med lenke og jeg henviste også til denne analysen og jeg oppga også sidetallet der FNs klimapanels (IPCC) analyse er gjengitt. Jeg har også i innlegget mitt skrevet at dette arbeidet er gjort av IPCC!
Hvorledes kan da Hanslien skrive at jeg hevder – når jeg påviselig har skrevet at det er IPCC som i sin hovedrapport på side 43 har gjort disse analysene?
Jeg vil tro det enten skyldes latskap eller en mangelfull evne til å sette seg inn i denne type problemstillinger og litteratur.
Her følger et utdrag av hva IPCC skriver i sin Synthesis report (2014):
«For the period from 1998 to 2012, 111 of the 114 available climate-model simulations show a surface warming trend larger than the observations (Figure 1a). There is medium confidence that this difference between models and observations is to a substantial degree caused by natural internal climate variability, which sometimes enhances and sometimes counteracts the long-term externally forced warming trend”.
Her følger også tre figurer a, b og c (under) basert på den statistiske evalueringen som IPCC har gjennomført og dokumentert.
Evaluering er gjort for periodene 1998 – 2012, 1984 – 1998 og 1951 – 2012. Disse evalueringene er basert på å beregne avviket mellom observert global temperatur og simulert global temperatur for hver av de 114 modellene.
Så har IPCC laget histogrammer der temperaturavviket ligger som x-aksen, og hvor antall avvik er telt opp for hvert intervall på x-aksen. Dermed fremkommer histogrammene med de grå søylene.
Histogrammene angir grovt en sannsynlighetsfordeling for avviket mellom simulert temperatur og observert temperatur. Analogt er det satt opp en sannsynlighetsfordeling for temperaturobservasjonene. Dette fordi det også her er en viss variasjon i spredningen av observasjonene.
Jeg har i mine vurderinger lagt vekt på figur a med data i perioden 1998 – 2012. Det er rimelig å bruke data fra denne perioden når modellene skal evalueres for prognoser av kommende langtidsperioder.
Figur a, b og c. Global gjennomsnittlig overflatetemperatur 1998 – 2012 (a), 1984 – 1998 (b), 1951 – 2012 (c). Histogrammer (grå søyler) angir relativ frekvens i antall ganger temperaturprognosene (models) avviker fra observert temperatur, på en temperaturskala (0 – 0,4 °C per dekade). Bredden på røde området angir den statistiske usikkerheten i temperaturobservasjonene (observations).
Figur a som representerer perioden 1998 – 2012, viser at så og si alle klimamodellene til IPCC gir for høy temperaturprognose. I den engelske teksten over står det eksplisitt at 111 av de 114 modellene viser en overflateoppvarming større enn temperaturobservasjonene.
Så, Hanslien, det er altså ikke jeg som hevder dette, men det er IPCC som har hevdet dette i sin hovedrapport fra 2014!
Prognoser og andre uttrykksmåter
Det er selvsagt mange måter å lage globale temperaturprognoser på. Klimapanelet har valgt å bruke simuleringsmodeller for å lage sine prognoser. Og de har brukt enormt mye ressurser og regnekapasitet på dette arbeidet.
Denne modellbyggingen basert på omfattende modellering av jordens klimasystemer med forholdsvis detaljert geografisk oppdeling, er selvsagt svært utfordrende. De har fordelt arbeidet og kjøring av simuleringene på mange geografiske grupper og det nedlegges og har blitt nedlagt et meget betydelig arbeid.
De utgående dataene fra dette arbeidet er ulike prognoser for global temperaturutvikling som finnes ut fra simuleringene. Og det er resultater fra simuleringene som presenteres i IPCCs hovedrapporter. Ja, IPCC kaller dette blant annet for modellprojeksjoner og for prediction experiments.
Jeg synes imidlertid det ikke er på sin plass å nedtone dette arbeidet både ut fra de ressursene IPCC har benyttet og ut fra den vekt det internasjonale samfunn legger på disse prognosene.
Global temperaturutvikling
Hanslien viser til en figur fra Zeke Hausfather. For meg er det uklart hva som ligger bak denne figuren. Er det en artikkel hentet fra et tidsskrift?
Jeg registrerer også at «Roy Spencers average of 90 CIMP5 models» i denne figuren ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet av 102 CIMP5 Model run i Christys figur i Senatshøringen.
Modellene til Christy er definert, men det er et godt poeng at de modellene som Hausfather har valgt og de modellene som Christy baserer seg på gir klart ulike verdier.
Så lenge det ikke er dokumentert noen refereeprosess på Zeke Hausfathers figur, velger jeg å forholde meg til Christys figur som sikkert gjennom Senathøringen har gjennomgått en vitenskapelig kontroll.
I Christys figur kommer det enda klarere frem at CIMP5-modellene overestimerer observert temperaturutvikling. Dette er også kommentert i avslutningen av dette innlegget.
Temperaturstatistikken
Hanslien skriver følgende:
«Som statistiker bør Stordahl være opptatt av usikkerheter. Ser vi på temperaturhistorikken tilbake til 1970 er det klart at de negative utslagene etter 2007 faller innenfor det en kan forvente av kortsiktige svingninger som skyldes sykliske værfenomen.
Jeg antar at hans «confirmation bias» har ledet han til å legge statistikken til side for å trekke konklusjoner om IPCCs prognoser som han ikke har grunnlag for, og som nyere data har vist at er feil».
Jeg kan berolige Hanslien at jeg både er statistiker og er opptatt av usikkerheter og at jeg bruker tid på å analysere global temperaturutvikling, siden han bruker spalteplass på å mistenkeliggjøre dette.
Jeg må også gjenta igjen fra mitt forrige innlegg en Chow-analyse jeg gjorde som identifiserte brudd i global temperaturutvikling rundt 1979. Den globale temperaturen var ganske stabil fra krigen og frem til 1979 for deretter å stige markant til år 2000 da den stabiliserte seg.
Hanslien må i denne settingen være mer presis. For meg blir dette ganske kryptisk. Hva mener han med «De negative utslagene etter 2007?» Så langt jeg kan se har vi fra 2000 og frem til nå hatt en svak global temperaturutvikling med to markante El Niño-hendelser.
Så skriver Hanslien at min «confirmation bias» har ledet meg til å legge statistikken til side for å trekke konklusjoner om prognoser jeg ikke har grunnlag for og som nyere data har vist er feil.
Jeg skjønner i det hele tatt ikke hva Hanslien sikter til? Etter min oppfatning er det Hansliens mange misforståelser som jeg har påpekt i dette innlegget som får ham til å trekke en slik slutning.
Christys figur fra Senatshøringen står godt og viser at IPCCs globale temperaturprognoser overestimerer observerte globale temperaturer.
Satellittmålinger med midttropiske temperaturer
Hanslien følger opp med at jeg har skiftet tema og han harselerer med hvor feil han mener det er å benytte satellittmålinger. Og han kommer med latterliggjørende utsagn som:
«I sitt siste innlegg strekker han (Stordahl) seg langt – helt til tropene, og høyt – opptil 50 000 fot for å se etter noen «kirsebær» som kan gi ham støtte. Det mener han å ha funnet ved hjelp av en presentasjon for kongressen i USA av klimaforsker og professor John Christie».
«De fleste av oss, som for det meste har beina på jorda, er nok mest opptatt av hva som skjer på jordoverflata og i havet. De gangene vi besøker den midtre troposfæren er vi beskyttet i en flykropp».
Det tjener ingen hensikt med slik sarkasme i en vitenskapelig debatt.
Samtidig viser Hanslien at han har liten evne til å forstå viktige premisser i klimadynamikken. Som jeg skrev i mitt siste innlegg, er det tropiske båndet av spesiell interesse.
Det ligger mellom 20°S og 20°N og under 50 000 fot. Det er vist i min figur 1 som er identisk med det som Christy har vist i sin Senatshøring.
Jeg gjentar fra mitt innlegg: Dette båndet er av spesiell interesse fordi det dekker det området som er antatt å bli raskest oppvarmet ut fra IPCCs drivhusteori.
Med andre ord, satellittmålingene er effektive for å monitorere og følge opp global temperaturutvikling.
Hanslien skriver i sitt første innlegg Stordahls feilslåtte konklusjoner om oppdaterte temperaturkurver og uttaler:
«For øvrig er tidsseriene sammenstilt på en utmerket måte på climate4you som professor Ole Humlum redigerer»
Ole Humlum har i mange år utarbeidet månedlig oppdatert temperaturstatistikk for systemene HadCRUT4 (tidligere HadCRUT3), GISS, NCDC, UAF MSU OG RSS MSU.
Det er merkelig at Hanslien nettopp nå, begynner å harselere med satellittmålingene UAF MSU og RSS MSU!
Ole Humlum har den senere tid gruppert de globale temperaturmålingene i tre kvalitetsklasser: Quality class 1, 2 og 3 – og han grupperer UAF MSU og RSS MSU i Quality class 1. Jeg formoder at Hanslien ikke kan ha registrert dette siden han nærmest latterliggjør og skriver nedsettende om disse temperaturmålingene!
I det velskrevne avsnittet The temperature change above equator på www.climate4you.com redegjør Ole Humlum for temperaturdynamikken fra bakken og oppover i atmosfæren.
Her er det mye viktig informasjon og en rekke vitenskapelige referanser. Hanslien bør lese dette før han latterliggjør satellittobservasjonene og oppfølging av temperaturutviklingen i troposfæren.
Igjen viser jeg til mitt innlegg «Hansliens feilaktige konklusjoner» og nå til figur 2 som Christy for kort tid siden viste i Senatshøringen.
For å rekapitulere kort:
- Figuren er basert på data inntil 2016.
- Figuren viser forventet temperaturutvikling basert på CIMP5-modeller og en gjennomsnittlig temperaturutvikling.
- Figuren viser parallelt temperaturobservasjoner som er basert på ballongdata, satellittdata og reanalyser.
- Figuren viser at avstanden mellom gjennomsnittlig temperaturutvikling basert på CIMP5-modeller og temperaturobservasjonene basert ballongdata, satellittdata og reanalyser klart øker med tiden.
- Figuren viser at det rundt 1980 er et felles referansepunkt for gjennomsnittet av CIMP5-modellene og temperaturobservasjonene basert på ballongdata, satellittdata og reanalyser.
- Figuren viser at ut fra dette referansepunktet øker differansen mellom gjennomsnittet av CIMP5-modellene og temperaturobservasjonene betydelig med årene.
Jeg er ikke interessert i noen videre polemikk fra Hanslien. For meg fører det bare til bortkastet tid fordi Hanslien misforstår, eventuelt ikke makter å sette seg inn og tolke klimastatistikken.
En diskusjon på det nivået Hanslien har lagt seg på er lite interessant og fører ikke noe godt med seg.
